Vanlig bjørk, Dunbjørk
Betula pubescens, Soahki
Tre fra Europa som blir opptil 20 meter høyt og 10 meter vidt. Vokser 80 cm i året. Treverket brukes som brennstoff, til møbler og en rekke andre ting. Spiselig på samme måte som papirbjørk . Veldig nyttig for omkrinkvoksende vekster via bladfelling siden bladene er svært mineralholdige.
Frø :
(easy) 10-15°c er god spiretemperatur. Har frøene dårlig spireevne kan det hjelpe å heve temperaturen noe. Frøene kan lagres i mange år i kjøleskap.
Stiklinger :
(medium) Mykvedstiklinger fra midt på våren til tidlig sommer. Gjødsle godt etter rotdannelse slik at de får tilstrekkelig vekst før vinteren.
Poding :
(medium) Pisk eller sidesammenføyning . De fleste typer bjørk kan podes på grunnstamme av hengebjørk, men noen typer er inkompatible.
Bjørkeglassvinge - Synanthedon scoliaeformis : I Norge er den funnet spredt fra Østfold til Troms, men den ser ut til å være sjelden og det mangler funn fra store områder. Dette kan skyldes at arten blir lett oversett. Denne arten er avhengig av gamle bjørketrær som står soleksponert slik at stammen blir varmet opp av solen. Larvene utvikler seg inne i treet i to eller tre år, først mellom barken og veden, senere kan den også bore innover i veden.
Bjørketannspinner - Pheosia gnoma : Larvene lever som plantespisere på bjørk.
Blå orebladbille - Agelastica alni : Det kan forekomme relativt astronomiske angrep på sommeren med ribbede trær med nesten bare bladnerver igjen, men trærne klarer seg stort sett fint ved at de setter nye skudd. Yngre trær kan imidlertid dø ved kraftige angrep. Gråor og svartor er spesielt utsatt. Ved næringsmangel kan de også gå på bjørk, hassel, lind og frukttrær (spesielt eple).
Billene kan fint fjernes manuelt på yngre trær. Snylteveps kan parasittere på larvene. Forskjellige bakterier og sopp angriper også billen.
Chaga/ Kreftkjuke - Inonotus obliquus Vokser hovedsakelig på eldre bjørk, men kan finnes på alm or, bøk og agnbøk. Det flerårige "sklerotiet" (Ikke sklerotie i klassisk forstand) bryter ofte ut der treet er blitt skadet og fungert som inngangssår for soppen. Mye tyder på at chaga så lever symbiotisk med treet og fungerer som en endofytisk sopp, og ikke som en parasitt som tidligere antatt.
Frøteger - Lygaeidae : Frøteger har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. De lever av plantesaft fra planter og trær, hovedsakelig frø som da ødelegges. Vi har kun 6 arter frøteger i Norge, og skadegjøreren på bjørk og or er Kleidocerys resedae , eller bjørkefrøtege som den kalles på dansk. Den finnes hovdesakelig på Sør- og Østlandet, men er og så registrert i Møre og Trøndelag. Under spesielle forhold kan den finnes på mange stauder, men den ødelegger ikke frøene her som flere andre teger gjør. Staudene benyttes som overvintringhabitat.
Heksekostsopp - Taphrinales : Soppsykdom som forårsaker at greinene blir kort og mister orienteringsevnen og vokser i alle retninger. Kraftige angrep av heksekost nedsetter treets tilvekst generelt. Er der snakk om angrep på mindre trær er det muligt å klippe dem av. Vokser neste bare på vanlig bjørk, men forekommer også hos plommer, epler og kirsebær.
Liten frostmåler - Operopthera brumata : Alle slags løvtrær, inkludert frukttrær og bærbusker er utsatt. Liten frostmåler har svinginger i bestanden med topp hvert 9.-11. år. I de årene det er herjinger kan liten frostmåler føre til store økonomiske tap. Larvene kan renske trærne for blad og blomster og slik redusere avlingene drastisk. De små lysegrønne larvene dukker opp tidlig, gjerne ved knopputspring der de graver seg inn og utholder blad- og blomsterknopper. Ved mindre angrep blir det en mer naturlig uttynning som kan være av det gode. Meisekasser og høy bio
Ser du en plante som ikke er på lager? Legg den til på ønskelisten din! Hvis mange nok vil ha den, vil vi gjøre vårt beste for å få den inn til deg.