Trær
Det øverste laget i Skoghagen består av trekronen til trær og høye busker.
I dette laget har vi vindbrytere og nitrogenbindere.
Men først av alt har vi frukt, bær og nøttetrær samt andre trær som produserer store mengder mat.
Epletrær, pæretrær, aprikostrær, kirsebærtrær og plommetrær er av de mest vanlige.
Det finnes en god bredde av matproduserende trær som fungerer i et skandinavisk klima, og denne bredden vokser ikke bare som følge av bedret klima, men som følge av at flere hardføre sorter, særlig fra Russland, har kommet inn på det skandinaviske markedet.
Trær
Det øverste laget i Skoghagen består av trekronen til trær og høye busker
I dette laget har vi vindbrytere og nitrogenbindere. Men først av alt har vi frukt, bær og nøttetrær samt andre trær som produserer store mengder mat. Epletrær, pæretrær, aprikostrær, kirsebærtrær og plommetrær er av de mest vanlige.
Det finnes en god bredde av matproduserende trær som fungerer i et skandinavisk klima, og denne bredden vokser ikke bare som følge av bedret klima, men som følge av at flere hardføre sorter, særlig fra Russland, har kommet inn på det skandinaviske markedet. Under er det noen eksempler.
Design av trekronelaget i skoghagen
Tetthet
Tettheten mellom trær har kritisk betydning for alt som vokser under trekronene. En tommelfingerregel er at du har rom for ett tre pr 20-40 m2 i skoghagen. Unntaket er trær som fungerer som hekk og vindbrytere. Alt avhenger av hvor store trær du benytter og hvor langt nord du befinner deg (solas vinkel på horisonten). En annen tommelfingerregel er å aldri plante trær nærmere enn at de kan utfolde seg i full potensiell vidde.
Grunnen er å unngå at en får for dyp skygge under dem, og for å unngå å spre sykdommer ved at greinene gnisser mot hverandre. Trehagen er tredimensjonal så det vil også gi mening at trekroner overlapper hverandre i forskjellige høyder uten at de berører hverandre. For eksempel kan en or som er beskjært de nederste 8 meterne ha et frukttre rett sør for seg med overlappende trekrone. Frukttreet mister nesten ikke noe lys, og får i tillegg ekstra frost og vindbeskyttelse. I tillegg vil frukttreet nyte godt av det ekstra nitrogentilskuddet via bladnedfall og røttene fra oretreet.
Selvopprettholdelse
For å ha en skoghage som er selvopprettholdende på nitrogenforsyninger, så bør man ta sikte på å ha 10-30 prosent nitrogenbindere i trekronelaget, litt avhengig av hvilke type trær du ellers ønsker å benytte. Har du for eksempel kun frukttrær ellers i trekronelaget bør du ha 30 prosent nitrogenbindere totalt. Har du trær med mindre avlinger trenger du ikke så høy prosentandel.
Andre faktorer
Størrelse og form har stor betydning (høyde x bredde). I tillegg trenger du kjennskap til treets solpreferanser, behov for type jordsmonn, behov for vindle og befruktning. Mange trær vil ha liten verdi hvis det vokser helt fritt opp til sin potensielle størrelse. For eksempel gir lindetrær best nytte når de er styvet (Skåret tvers av i lavere høyde, slik at nye greinskudd kommer til i arbeidshøyde, evt nye rotskudd).
Lind kan fint styves i 5 år, og man vil da ha tilgang til friske blader fra et tre med en diameter på om lag 5 meter. Et fritt voksende lindetre har en langt større diameter enn det.
Planter
Nøtte-/frø- og frøbelgtrær
Trær med spiselige blader