Parkslirekne, Japanslirekne
Fallopia japonica, Polygonum japonicum, Polygonum cuspidatum
Staude som blir opptil 3 meter høy og 5 meter vid på kort tid. Unge skudd kan høstes på våren og spises rå eller kokt. Kan benyttes som en asparges- eller rabarbara erstatning og har en mild rabarbarasmak. Parkslirekne har rotstengler som kan bevege seg svært dypt og langt og er vanskelig å fjerne. Regnes som en av de verste ugressene i verden. Innført art som nå finnes viltvoksende i alle landets deler. Viktig bieplante seint på høsten. Til forskjell fra kjempeslirekne så har ikke parkslirekne hjerteformede blader ved basen av stengelen som er hårete på undersiden. Hybrider mellom de to forekommer ofte som gjør Id vanskelig, men de har identiske bruksområder matmesssig.
Familie: Syrefamilien
Herdighetssone: H5
Frøbehandling: Id
Kjente farer: Kan inneholde oksalsyre og kan derfor være gifitg, men skuddene inneholder trolig mindre enn rabarbarastilker.
Bladfellende/Eviggrønn: Bladfellende staude
Jorddekkende egenskap: weeding in spring and summer
Jordsmonn: fuktig
Skygge/sol preferanse: Ingen skygge
Skygge/ Sol toleranse: Noe skygge
Fertility: SF
Syreveps - Ametastegia glabrata : Utbredt på Sør-, Øst- og Vestlandet. Like før høsting kan larvene gnage ganger i fruktene hos eple . Gangene er runde og korte, 1-2 cm lange inn i eplet.
Larvene til syreveps lever vanligvis inn i stenglene til planter i syrefamilien, for eksempel høymole (Rumex longifolius), engsyre , parkslirekne , kjempeslirekne og hønsegress (Persicaria maculosa). Godt ugressrenhold i frukthagen reduserer problemet med syreveps.
</
Ser du en plante som ikke er på lager? Legg den til på ønskelisten din! Hvis mange nok vil ha den, vil vi gjøre vårt beste for å få den inn til deg.