Hvitløk
Allium sativum, Vilgeslávki
Utsolgt 
Hvitløk er en staude som blir ca 60 cm høy. Den er dekt av et tynt hvitt skall og lar seg dele i en rekke småløker eller fedd. Hvitløk formeres via disse feddene. Hvitløk deles gjerne mellom soft-neck og hard-neck. Soft-neck har en krans av store fedd ytterst, mens det indre består av flere små fedd. Hard-neck har store fedd som ligger i en enkel krans rundt om en hard stengel. På toppen av stengelen dannes et vekslende antall toppløk, likesom på luftløk. Hvis toppløkene settes, kan de i løpet av et par år utvikles til store løk. Slangeløk (Allium sativum var. ophioscorodon) er en type hard-neck hvitløk, der stilken gjør en 360 graders loop når den vokser opp. Den blir ca 30 cm høy før den blomstrer, mens blomsterstilken kan bli over 1 meter høy. Unge blomsterstilker kan også spises og egner seg godt i salater og til steking. Hvis hvitløken ikke høstes så vil vekstvilkårene etterhvert bli for trange med den følge at løkene blir mindre. Hvitløk bør flyttes ca hvert femte år slik at løksykdommer ikke bygger seg opp i jorda. Hvitløk høstes på seinsommeren etter at bladene har begynt å gulne. Hvitløk bør soltørkes noe før lagring. Hvitløkrust er vanlig og kan forebygges med å bygge opp fosfornivået i jorda, foreksempel med valurtblader eller psilocybinsopper .
Familie: Løkfamilien
Herdighetssone: H3
Kjente farer: Enkelte tilfeller av forgiftning har forekommet hos pattedyr (Særlig hunder), ved store inntak av enkelte medlemmer av denne arten
Bladfellende/Eviggrønn: Bladfellende staude
Jorddekkende egenskap: unsuitable
Jordsmonn: veldrenert and fuktig
Skygge/sol preferanse: Ingen skygge
Skygge/ Sol toleranse: Kan ikke stå i skyggen
Fertility: SF
Estisk Rød: Hard-neck. Store fedd med god smak. Jevne avlinger. Estland.
Vallelado: Soft-neck. Egnet for kalde og våte forhold. Nord-Spansk.
Toppløker og fedd :
(easy) Settes i jorda på høsten eller tidlig på våren. Dekkes med ca 10-15 cm jord og med ca 15 cm avstand fra hverandre. Dyrkes den som bladavling kan de dyrkes mye tettere. Tuppen på feddene skal peke oppover.
Løkrust - Puccinia allii Først dannes små hvite, runde eller avlange, flekker på bladene. Etter hvert som flekkene vokser (1-3 mm) dannes sporehoper som kommer ut av bladoverflata og utvikler en oransje masse av uredosporer (sommersporer). Seinere i sesongen kan det dannes mørke teleutosporer (vintersporer). Kraftige infeksjoner medfører at bladene gulner, visner og tørker inn.
Løkskimmel - Peronospora destructor : Løkbladskimmel angriper blad på ulike løkarter og kan gi betydelig skade. Løkbladskimmel kan overvintre i setteløk, overvintret løk eller avfallsløk som mycel eller oosporer (hvilesporer). Fra smittet setteløk/overvintret løk vokser soppen systemisk opp i nye blad om våren (primærsmitte). I fuktig vær om natta produseres det sporer i flekkene som sprer soppen videre. Sporene spres lett med vinden og smitter friske planter (sekundærsmitte) dersom det er fritt vann eller mer enn 95 % relativ luftfuktighet. Smittet løkavfall bør uskadeliggjøres, og avfallshauger dekkes til med jord.
Jorddekking hvor det blir tørt og luftig rundt plantene virker sterkt forebyggende. Moderat nitrogengjødsling gir også mindre mottakelige planter. Frisk setteløk bør benyttes.
</
Ser du en plante som ikke er på lager? Legg den til på ønskelisten din! Hvis mange nok vil ha den, vil vi gjøre vårt beste for å få den inn til deg.