Gressløk
Allium schoenoprasum, Njuovvelávki, Rásselávki
Staude fra Europa som blir 60 cm høy når den blomstrer. Spiselige blader, som er fine rå i salater eller kokt. Blomstene er også spiselige og er godt likt av bier. Gressløk blir sjelden eller aldri angrepet av sykdom eller insekter. Den har en god effekt under epletrær der den via røttene forhindrer og heler epleskurv. Gressløk har ved samplanting med gulrot en svært god effekt på veksten på gulrot, samt at den bidrar til å holde gulrotflua unna. Gressløk holder også bladlus på avstand. Kan kuttes ned til 5 cm flere ganger i løpet av vekstsesongen, som stimulerer til vekst av nye blader. Kan fungere som eviggrønn i de mildeste vintrene lengst sør i landet. Bør deles hvert tredje eller fjerde år for å opprettholde kraftig vekst.
Familie: Løkfamilien
Herdighetssone: H6
Frøbehandling: ID
Kjente farer: Enkelte tilfeller av forgiftning har forekommet hos pattedyr (Særlig hunder), ved store inntak av enkelte medlemmer av denne arten
Bladfellende/Eviggrønn: Bladfellende staude
Jorddekkende egenskap: unsuitable
Jordsmonn: fuktig
Skygge/sol preferanse: Ingen skygge
Skygge/ Sol toleranse: Noe skygge
Fertility: SF
Dwarf: Veldig kompakt vekst
Extra Fine Leaved: Tynne blader
Forsake:
Grolau: Tykk og mørk bladvekst
Purly: Tykke blader
Staro: Store og tykke blader. Egnet for tørking og frysing.
Frø :
(easy) Såes på våren. Så ca 3-4 frø pr cm. Bunnvarme på 18°C og lufttemperatur på 21°C er ideelt. Dekkes med ca 1 cm jord. Spirer etter ca 14 dager. Kan krysspollineres av insekter med forskjellige variasjoner av gressløk, men ikke med noe annet i løkfamilien.
Deling :
(easy) Deles hvert tredje eller fjerde år. De klumpformede pærene deles på våren eller høsten og plantes med 15 cm avstand.
Løkflue - Delia antiqua : Løkflue er utbredt over hele landet, og går på kepaløk, sjalottløk, gressløk og purre. Bladene blir slappe og gule. Senere blir bladene grå, og plantene blir slimete nedover mot rothalsen. Dersom plantene visner eller at løken blir for liten, kan larvene vandre fra den ene planten til den andre for å få nok næring.
I en skoghagesetting er løkflua stort sett ikke eksisterende. Den forvirres av forskjellige lukter og blir stort sett et problem med større løkfelt.
Løkrust - Puccinia allii Først dannes små hvite, runde eller avlange, flekker på bladene. Etter hvert som flekkene vokser (1-3 mm) dannes sporehoper som kommer ut av bladoverflata og utvikler en oransje masse av uredosporer (sommersporer). Seinere i sesongen kan det dannes mørke teleutosporer (vintersporer). Kraftige infeksjoner medfører at bladene gulner, visner og tørker inn.
Løkskimmel - Peronospora destructor : Løkbladskimmel angriper blad på ulike løkarter og kan gi betydelig skade. Løkbladskimmel kan overvintre i setteløk, overvintret løk eller avfallsløk som mycel eller oosporer (hvilesporer). Fra smittet setteløk/overvintret løk vokser soppen systemisk opp i nye blad om våren (primærsmitte). I fuktig vær om natta produseres det sporer i flekkene som sprer soppen videre. Sporene spres lett med vinden og smitter friske planter (sekundærsmitte) dersom det er fritt vann eller mer enn 95 % relativ luftfuktighet. Smittet løkavfall bør uskadeliggjøres, og avfallshauger dekkes til med jord.
Jorddekking hvor det blir tørt og luftig rundt plantene virker sterkt forebyggende. Moderat nitrogengjødsling gir også mindre mottakelige planter. Frisk setteløk bør benyttes.
</
Ser du en plante som ikke er på lager? Legg den til på ønskelisten din! Hvis mange nok vil ha den, vil vi gjøre vårt beste for å få den inn til deg.