Bøk
Fagus sylvatica, Beaika
Bladfellende tre som blir ca 30 meter høyt og 15 meter vidt. Bøk gir en fin salatavling hvis den trimmes og holdes nede på buskstørrelse, 2-3 meter høy og vid. Den egner seg også som en slags "evviggrønn" hekk siden de visne bladene sitter på greinene vinteren igjennom. Unge blader har en sitronaktig smak og kan brukes i salater. Bladene er best til 3 uker etter løvsprett engang i mai, etter det blir de for seige. Frøkjernene er også en fin liten snakk, men de er noe små og litt fiklete å få ut. Frøene høstes i september og oktober.
Bøk finnes viltvoksende sør i landet, og det er i Vestfold og i Bergensområdet at det finnes større bøkeskog. Bøk kom sent til skandinavia etter istiden, ca 2500 år siden, og hadde derfor problemer med å etablere seg i en allerede etablert skog. Den har ellers ingen problemer med å etablere seg der den får mulighet, og kan også opptre invaderende og fortrenge andre arter ved hjelp av samarbeid mellom mindre frøplanter og voksne trær via mykorrhiza. Bøk er solelskende og tåler egentlig ikke så mye skygge, men får fortosynteseprodukter av andre større trær via mykorrhiza. Man kan derfor finne småbøk i tykk og mørk granskog.
Familie: Bøkefamilien
Herdighetssone: H5
Frøbehandling: KS16
Kjente farer: Store kvanta av frø kan være giftig
Bladfellende/Eviggrønn: Bladfellende tre
Jorddekkende egenskap: Unknown
Jordsmonn: veldrenert and fuktig
Skygge/sol preferanse: Ingen skygge
Skygge/ Sol toleranse: Kan stå i skyggen men med indirekte lys
Fertility: SF
Frø :
(easy) 10°c er god spiretemperatur. Kan bruke opptil 4 måneder på å spire. Frø kan lagres i -15 til -5°c i mange år.
Poding :
(medium) Fin som rotstokk for andre typer bøk. Pisk , sidesammenfoyning eller sidebeleggsammenfoyning rett over jordoverflaten.
Bøkebladlus - Phyllaphis fagi : De første symptomene på angrep av bøkebladlus ses ofte som et klistrete og skinnende belegg på bladoversiden, kaldt "honningdug". Dette er bladlusenes sukkerholdige eksrementer. Samtidig indikerer det at lusene finnes høyere oppe i treet. Sotdugg kan oppstå, som er et sotaktig belegg på bladene forårsaket av forskjellige saprofyttiske konidiesopper som spiser honningduggen. Disse skader ikke plantevevet, men kan hemme fotosyntesen. Bladlusskader ses ofte som krøllede, abnorme skudd, som utvikles som et resultat av direkte suging. Normalt er skaddne ikke så store og er kun alvorlige på unge nyplantede småplanter. Fra tid til annen kan det imidlertid oppstå så store populasjoner at det kan forekomme døde skudd.
Bladlus har mange naturlige fiender, men disse forhindres ofte fra å komme til bladlusene da lusene svært ofte drives eller gjetes av maur . Maurfeller åpner for rovinsekter . Jordekkeplanter som fordriver maur eller bladlus forebygger. Mange naturlige bladlussprayer er effektive, eksempelvis laget av bastard indigo .
Bøkebørstespinner - Calliteara pudibunda : Første gang i Norge i Kristiansand i 2008, men sprer seg gradvis langs kystområdene nordover. Larven lever hovedsakelig på bøk, men også på eik (Quercus) eller andre løvtrær og busker. I flere humledyrker distrikt i England er den tidligere blitt ansett som et skadedyr på humleplanten .
Naglespinner - Aglia tau : Lokalt forekommende rundt Oslofjorden og langs Sørlandskysten til Kristiansand. Larven lever på ulike løvtrær, spesielt bøk, men også eik (Quercus), bjørk (Betula), hassel, lind og hagtorn (Crataegus).
Stor frostmåler - Erannis defoliaria : Larvene lever på ulike løvtrær, inkludert frukttrær og bærbusker. Frostmålerene går helst på eple, mens pære og plomme er minst utsatt. Blader og blomster på hele trær kan bli snauspist enkelte år. Det har vært flere masseutbrudd, særlig på eik i skogområdene langs sørlandet. Der har store skogsområder blitt snauspist. Snauspising påvirker veksten hos trærne. Men den fører sjelden til at trærne dør. Meisekasser og høy bio
Ser du en plante som ikke er på lager? Legg den til på ønskelisten din! Hvis mange nok vil ha den, vil vi gjøre vårt beste for å få den inn til deg.