Stikkelsbær

Anneli: Seinsesong. Røde bær med god smak.
Black Velvet: Midtsesong. Rødsorte bær med svært god smak.
Captivator: Seinsesong. Store avlinger med medium store bær. Kuldeherdig. God resistens mot solbærmeldugg
Gold Ball: Seinsesong. Gulgrønne bær med god smak.
Hamamekii: Midtsesong. Røde bær med god smak.
Hinnomaki Grønn: Midtsesong. Middels store grønne bær. God og søt smak.
Hinnomaki Gul: Midtsesong. Liten busk. Middels store, grønngule bær med god smak. God resistens mot solbærmeldugg
Hinnomaki Rød: Midtsesong. Små til middels store, røde bær. God smak. God resistens mot solbærmeldugg
Invicta: Midtsesong. Store avlinger med medium store bær. Kraftig vekst. God smak. God resistens mot solbærmeldugg
Martlet: Midt-/seinsesong. Saftige røde bær med søt smak. Motstandsdyktig mot meldugg.
Mucurines: Midt-/seinsesong. Store grønne bær med søt kiwiaktig smak. Lavt syreinnhold. Motstandsdyktig mot meldugg.
Pax: Tidlig sesong. Mørkerøde bær med utsøkt smak. Nesten tornefri. God resistens mot solbærmeldugg
Rokula: Tidlig sesong. Store avlinger med medium store bær. God smak.
Tatjana: Russisk sort, med store, gulgrønne bær. God avling. Vinterherdig og sterk mot sykdommer. Opprett vekstform og få torner.

Stiklinger :
(easy) Hælstikling på 10-15 cm av semimoden vekst i juli og august. Hardvedstiklinger , gjerne med hæl. 30-38 cm. Behold alle skudd på stiklingen slik at mange skudd dannes under jordoverflaten. Halve stiklingen skal stikke over jordoverflaten. Kan stikkes direkte i jorden utendørs.

Poding :
(medium) Pisk og tunge . Flisspiring på to motstående skudd. Podekvister av kultivarer kan podes på grunnstammer av <a href="Ribes

Bladlus - Aphidoidea : Både røtter, stengler, blader, blomster og frukter og bær kan angripes af forskjellige arter. De første symptomene på angrep av bladlus ses ofte som et klistrete og skinnende belegg på bladoversiden, kalt "honningdugg". Dette er bladlusenes sukkerholdige ekskrementer. Samtidig indikerer det at lusene finnes høyere oppe i treet. Sotdugg kan oppstå, som er et sotaktig belegg på bladene forårsaket av forskjellige saprofyttiske konidiesopper som spiser honningduggen. Disse skader ikke plantevevet, men kan hemme fotosyntesen. Bladlusskader ses ofte som krøllede, abnorme skudd, som utvikles som et resultat av direkte suging. Bladlus plasserer seg der er størst konsentrasjon av næring (sukker og aminosyrer), i knopper og på spissen av planteskudd.

Bladlus har mange naturlige fiender, men disse forhindres ofte fra å komme til bladlusene da lusene svært ofte drives eller gjetes av maur . Maurfeller åpner for rovinsekter . Jordekkeplanter som fordriver maur eller bladlus forebygger. Mange naturlige bladlussprayer er effektive, eksempelvis laget av bastard indigo .

Flekkvingefruktflue - Drosophila suzukii : Denne alvorlige skadegjøreren ble første gang fanget i feller på norsk friland i august 2016. Formerer seg på alle typer myk frukt, deriblant bringebær, bjørnebær, blåbær, jordbær, kirsebær, plommer og druer. Kirsebær og bringebær regnes som særlig attraktive. Skadeomfanget er størst i høstproduksjon av bær. Nibio antar at vinteroverlevelsen i Norge er svært dårlig, men kilder andre steder beskriver den som svært tilpasninsdyktig, også i kaldere strøk.

Liten frostmåler - Operopthera brumata : Alle slags løvtrær, inkludert frukttrær og bærbusker er utsatt. Liten frostmåler har svinginger i bestanden med topp hvert 9.-11. år. I de årene det er herjinger kan liten frostmåler føre til store økonomiske tap. Larvene kan renske buskene for blad og blomster og slik redusere avlingene drastisk. De små lysegrønne larvene dukker opp tidlig, gjerne ved knopputspring der de graver seg inn og utholder blad- og blomsterknopper. Ved mindre angrep blir det en mer naturlig uttynning som kan være av det gode. Meisekasser og høy bio