Sjallotløk og Potetløk

Aurskog: (10281). Aurskog i Akershus; landrase 1986; Liten, kuleformet løk, lys brunt skall, hvitt kjøtt. Meget lavt tørrstoff, tidlig, middels avling, god lagringsevne.
Borkenes: (10199). Borkenes i Nordland; landrase 1985
Flesberg: (10282). Flesberg i Buskerud; landrase 1986; Medium stor, spindelformet løk, rødt skall, hvitt kjøtt. Lavt tørrstoff, middels tidlig, middels avling, god lagringsevne.
Hordaland: (Stord 2: 10432) Stord i Hordaland; landrase 1987.
Kvaløysletta: (10201). Kvaløysletta i Troms; landrase 1985; Medium stor, sylindrisk løk, gult skall, hvitt kjøtt. Lavt tørrstoff, middels tidlig, middels avling og lagringsevne.
Minnesund: (10276). Minnesund i Hedmark; landrase 1986; Medium stor, flatkulet løk, gult skall, hvitt kjøtt. Høyt tørrstoff, sein, middels avling, dårlig lagringsevne.
Sandar: Sandefjord i Vestfold (10278); landrase 1986; Medium stor, flattoppet løk, lys brunt skall, hvitt kjøtt. Meget lavt tørrstoff, middels tidlig, middels avling og lagringsevne. Noe stokkløping.
Stend 1: (Stord 1: 10265) Stord i Hordaland; landrase 1986; Medium stor, rombeformet løk, gult skall, hvitt kjøtt. Meget lavt tørrstoff, middels tidlig, middels avling, god lagringsevne.
Søndre Akershus: (Kjeller: 10430) Kjeller i Akershus; landrase 1987; Liten, sylindrisk løk, brunt skall, hvitt kjøtt. Middels tørrstoff, sein, liten avling, dårlig lagringsevne.
Ulefoss: (10310). Ulefoss i Telemark; landrase 1987; Liten, sylindrisk løk, gult skall, hvitt kjøtt. Lavt tørrstoff, sein, liten avling, middels lagringsevne.
Vestnes 1: (10195). Vestnes i Møre og Romsdal; landrase 1985; Stor, høytoppet løk, lys brunt skall, grønnhvitt kjøtt. Lavt tørrstoff, sein, stor avling, middels lagringsevne.
Vestnes 2: (10306). Vestnes i Møre og Romsdal; landrase 1985; Stor, bred omvendt eggformet løk, lys brunt skall, hvitt kjøtt. Middels tørrstoff, tidlig, middels avling, dårlig lagringsevne.
Volbu: (10279). Volbu i Oppland; landrase 1985; Medium stor, flaskeformet løk, rødt skall, hvitt kjøtt. Middels tørrstoff, middels tidlig, middels avling, god lagringsevne.
Vågsbygd: (10575). Vågsbygd i Vest-Agder, landrase 1988.
Ørskog: (10309). Fra Ørskog i Møre og Romsdal; Dansk; landrase 1985; Medium stor, omvendt eggformet løk, hvitt skall, hvitt kjøtt. Tidlig, middels avling.

Småløker :
(easy) Produserer ett sett med småløker på toppen av blomsterhodet som kan plantes videre på høsten eller våren

Deling :
(easy) Løkene kan deles etter at bladene har visnet på sensommeren

Sjallotløk og potetløk sorter

Løkflue - Delia antiqua : Løkflue er utbredt over hele landet, og går på kepaløk, sjalottløk, gressløk og purre. Bladene blir slappe og gule. Senere blir bladene grå, og plantene blir slimete nedover mot rothalsen. Dersom plantene visner eller at løken blir for liten, kan larvene vandre fra den ene planten til den andre for å få nok næring.

I en skoghagesetting er løkflua stort sett ikke eksisterende. Den forvirres av forskjellige lukter og blir stort sett et problem med større løkfelt.

Løkrust - Puccinia allii Først dannes små hvite, runde eller avlange, flekker på bladene. Etter hvert som flekkene vokser (1-3 mm) dannes sporehoper som kommer ut av bladoverflata og utvikler en oransje masse av uredosporer (sommersporer). Seinere i sesongen kan det dannes mørke teleutosporer (vintersporer). Kraftige infeksjoner medfører at bladene gulner, visner og tørker inn.

Løkskimmel - Peronospora destructor : Løkbladskimmel angriper blad på ulike løkarter og kan gi betydelig skade. Løkbladskimmel kan overvintre i setteløk, overvintret løk eller avfallsløk som mycel eller oosporer (hvilesporer). Fra smittet setteløk/overvintret løk vokser soppen systemisk opp i nye blad om våren (primærsmitte). I fuktig vær om natta produseres det sporer i flekkene som sprer soppen videre. Sporene spres lett med vinden og smitter friske planter (sekundærsmitte) dersom det er fritt vann eller mer enn 95 % relativ luftfuktighet. Smittet løkavfall bør uskadeliggjøres, og avfallshauger dekkes til med jord.

Jorddekking hvor det blir tørt og luftig rundt plantene virker sterkt forebyggende. Moderat nitrogengjødsling gir også mindre mottakelige planter. Frisk setteløk bør benyttes.