Kirsebærplomme
Prunus cerasifera
Utsolgt Tre som blir opptil 9 meter høyt og 9 meter vidt. Vokser 4 meter på 10 år. Bærer gule eller røde frukter med plommestørrelse som er spiselige. Henger på treet til oktober, men modner ofte seint i juli og august. NB! Frøet bør ikke spises hvis det smaker bittert, se tabell. God i hekk og som vindbryter . Tidlig kilde for nektar og pollen for honningbier. Liker sol eller delvis skygge.
Familie: Rosefamilien, steinfruktunderfamilien
Herdighetssone: H6
Frøbehandling: VS4 + KS20
Kjente farer: Tilhører en planteslekt hvor de fleste plantene produserer blåsyre (i bladverk og frø) og er lett gjenkjennelig ved bitter smak. I små mengder forbedrer blåsyre fordøyelsen, i store mengder er den dødelig. Kokepunkt for blåsyre er 25 grader celsius
Bladfellende/Eviggrønn: Bladfellende tre
Jorddekkende egenskap: Unknown
Jordsmonn: fuktig
Skygge/sol preferanse: Ingen skygge
Skygge/ Sol toleranse: Noe skygge
Fertility: SS
Gypsy: Store frukter med rik og søt smak. Hardfør og svært sein i blomst. Modner i august. Delvis selvfertil.
Magda Jensen: Små frukter som modner svært tidlig (dansk).
Mirabelle de Nancy: Søte frukter med svært god smak og uten stein. Liten og buskaktig. Delvis selvfertil.
Ruby: Svært store og søte frukter. Strak vekst. Delvis selvfertil.
Frø :
(easy) 6 uker før stratifisering er over så tilsettes nok vann til å dekke frøene i posen de statifiseres i. Etter 48 timer fjernes overflødig vann. Optimal spiretemperatur ligger på 3-5°c. Kan bruke 18 måneder på å spire.
Deling :
(easy) Deling av rotskudd i dvaleperioden.
Avleggere :
(medium) Enkle avleggere på våren.
Stiklinger :
(medium) Mykvedstiklinger av planter med kraftig vekst fra vår til tidlig sommer. Hælstiklinger av semimoden vekst i juli og august.
Poding :
(medium) Pisk og tunge eller flisspiring .
Honningsopper - Armillaria spp . Undervurdert aktør som kan angripe via inngangssår i røtter. Angrep via røtter gir seg gjerne utslag i at en del av busken dør som hører til den delen av rota som er angrepet. Angrep kan fremtre ganske forskjellig. Noen arter honningsopp kan leve mange år i kjerneveden der den angriper cellulosen og lager hølråte. Aggressive angrep kan føre til at yngre busker dør allerede etter ett år. Hos eldre trær avtar skuddveksten. Honningsopp går ikke langt opp i treet. Honningsopper angriper gjerne levende trær fra en stubbe eller tømmerstokk via soppmycelstrenger og rhizomfer som brer seg utover skogbunnen fra denne basen. Det er slike angrep som ofte blir problematiske fremfor spredning av sporer. Tørkestress er ofte en grunn til at honningsopper klarer å invadere friske trær. Utseende på angrep mistolkes ofte som tørkeskader.
Den beste måten å forhindre angrep er ved forebygging. Unngå at stubber og tømmer blir infisert. Innpod med annen sopp som koloniserer stubben Man kan få betydelige problemer med honningsopp om man etablerer en frukthage på bunn av nyhogd (gran)skog.
Plommepung - Taphrina pruni : Soppsykdom. Infeksjon finner sted i perioden fra knoppsprett til rett før blomstring. Sopptråder (hyfer) vokser fort gjennom de unge fruktene og gjer dei misformet og uspiselige.
Fjern slåpeplommetre med plommepung i nærheten. Skjær bort gammel fruktved på infiserte tre.
Sekundære saprofytter : Soppinfeksjoner som følger andre soppinfeksjoner og andre skader ødelegger for lagring og smitter andre lagrede frukter: Fruktskimmel (Rhizopus stolonifer) og penselskimmel (Penicilium sp.)
Stor frostmåler - Erannis defoliaria : Larvene lever på ulike løvtrær, inkludert frukttrær og bærbusker. Frostmålerene går helst på eple, mens pære og plomme er minst utsatt. Blader og blomster på hele trær kan bli snauspist enkelte år. Det har vært flere masseutbrudd, særlig på eik i skogområdene langs sørlandet. Der har store skogsområder blitt snauspist. Snauspising påvirker veksten hos trærne. Men den fører sjelden til at trærne dør. Meisekasser og høy bio
See a plant that's not in stock? Add it to your wishlist! If enough people want it, we'll do our best to bring it in for you