Jordbær

Frø :
(easy) Spirer etter 4 uker. Frøplanter er svært små og vokser sakte i begynnelsen.

Deling :
(easy) Tuedeles på seinsommeren.

Avleggere :
(easy) Jordløpende stengler etter at bærproduksjonen er over. Man kan alternativt fjerne blomstene til en plante og holde jorden fuktig for å stimulere stenglene til å produsere røtter. En plante produserer svært mange avleggere. Plant avleggerene på permanent voksested på seinsommeren eller høsten. Bærer gode avlinger neste sesong. Dette er den enkleste og mest effektive måten å formere jordbær med jordløpende stengler på. Noen få typer jordbær danner ikke jordløpende stengler og må formeres fra frø.

Bladlus - Aphidoidea : Både røtter, stengler, blader, blomster og frukter og bær kan angripes af forskjellige arter. De første symptomene på angrep av bladlus ses ofte som et klistrete og skinnende belegg på bladoversiden, kalt "honningdugg". Dette er bladlusenes sukkerholdige ekskrementer. Samtidig indikerer det at lusene finnes høyere oppe i treet. Sotdugg kan oppstå, som er et sotaktig belegg på bladene forårsaket av forskjellige saprofyttiske konidiesopper som spiser honningduggen. Disse skader ikke plantevevet, men kan hemme fotosyntesen. Bladlusskader ses ofte som krøllede, abnorme skudd, som utvikles som et resultat av direkte suging. Bladlus plasserer seg der er størst konsentrasjon av næring (sukker og aminosyrer), i knopper og på spissen av planteskudd.

Bladlus har mange naturlige fiender, men disse forhindres ofte fra å komme til bladlusene da lusene svært ofte drives eller gjetes av maur . Maurfeller åpner for rovinsekter . Jordekkeplanter som fordriver maur eller bladlus forebygger. Mange naturlige bladlussprayer er effektive, eksempelvis laget av bastard indigo .

Brunskogsnegl - Arion vulgaris : De kryper frem og gjør betydelige innhogg på modne jordbær i fuktige perioder.

Gråskimmel - Botrytis cinerea : Soppen er en svak parasitt da den trenger svekket vev eller sår for å infisere. Særlig bær er utsatt, men stengelen kan også bli angrepet av denne soppen. Det er spesielt i tette bestander med overvanning eller i nedbørrike vekstsesonger angrep kan bli omfattende. Smitten overlever mange år i jorda. I bringebær, bjørnebær, stikkelsbær og hageblåbær overvintrer gråskimmel hovedsakelig i årsskudd som hvileknoller, og de utgjør en viktig smittekilde for neste sesong.

Viktige forebyggende tiltak er å unngå for tette plantebestand og gjennomføre god hygiene i kulturen. En bør unngå mekaniske og andre fysiske skader på plantene.

Håret engtege - Lygus rugulipennis : Størst skade på plantene oppstår når nymfer og voksne teger ødelegger vekstpunktet. Tegene skader vertplanten med stikkende og sugende munndeler som føres inn i plantevevet for å suge plantesaft. I jordbærkart suger voksne og nymfer av engteger på "frøene" utenpå bærene, og dette fører til at områdene rundt ikke vokser normalt. Bærene får et uregelmessig knudrete utseende som kalles knartbær. Knartbær kan også ha andre årsaker, f.eks dårlig pollinering. I bringebær kan voksne engteger i store mengder invadere felt med modnende bær i juli-august for å spise på bærene. Bærene får da innsunkne drupletter. Håret engtege er utbredt over hele landet. Den voksne tegen er ca. 5 mm lang og har gråbrune til grønngrå forvinger. På det trekantete feltet foran på ryggsiden, finnes det gjerne svarte tegninger som kan minne om en w.

Jordbærflatvikler/Vanlig jordbærvikler - Acleris comariana : Larvene angriper særlig bladverket. De vikler bladene sammen slik at de kan sitte i ro og fred å gnage på blader og blomster. Når larvene angriper blomstene spinner de kronbladene sammen, og gnager på blomstene som blir ødelagte. Larvene gnager også på fruktene som fører til til dårlige utviklede bær.

Jordbærmeldugg - Podosphaera aphanis : Jordbærmeldugg vokser utenpå blad, stilker, blomster og bær som et løst, tynt belegg av sopphyfer. Ofte angripes bare blader og skadene blir overkommelige, men ved kraftigere angrep blir bærene uspiselige.

Som de fleste andre melduggsopper, trives jordbærmeldugg best i tørt, varmt vær med kjølige netter og høy luftfuktighet, vanning hjelper. Det er store sortsforskjeller i mottakelighet. Overdreven nitrogengjødsling fremmer også soppen.

Jordbærmidd - Phytonemus pallidus fragariae : Jordbærmidd er en liten lysebrun midd (maks. 0,25 mm) som lever hele sitt liv skjult i jordbærplanten, og den oppdages derfor ikke før den er tallrik nok til å forårsake de forkrøplete bladene som arten er kjent for. Jordbærmidd er avhengig av svært høy luftfuktighet og trives best på sammenfoldete unge blad og andre gjemmesteder som plantene byr på. Bladene blir forkrøblete og gulflekkete med ujevn overflate, bladkanten brettes eller rulles mot undersidene. Undersiden av bladbretten har mørk avfarging. Ved sterke angrep visner småbladene uten å folde seg ut. Skadesymptomene er tydeligst i slutten av høsteperioden. Mye midd om sensommeren/høsten vil føre til at planten gir lavere avling påfølgende sesong. Dersom det er mye midd tidlig i sesongen vil også sesongens bær få skadesymptomer (tørre med rød- eller brunaktig farge).

Jordbærmidd sprer seg ved å spasere fra plante til plante. I tillegg kan ofte slike små midd spres med bestøvende insekter og med vinden. I praksis vil den viktigste spredningsveien være infiserte stiklinger/småplanter. Om naturlige predatorer som man vet finnes i USA finnes her i Europa vet man enda ikke. Høy bio