Asparges

Bladfellende staude som blir ca 1.5 meter høy og 80 cm vid. Skuddene er en velkjent vårgrønnsak. Dampes eller kokes noen minutter og serveres med smør og salt. Liker ikke nitrogenrik jord. Unngå frostlommer. Asparges har i Norge naturalisert seg fra tidligere tiders dyrking og finnes på tørr-sand og grus-bakke langs med sjøen og på grunt jorddekt berg, og spesielt omkring Oslofjorden og sørover mot Kristiansand. Aspargesplanten tåler relativt høye saltkonsentrasjoner og kan med fordel gjødsles med tang. Asparges spres også ved at fugler som spiser dyrkede aspargesbær sprer den. I Norge har asparges trolig vært dyrket i ca 400 år. Asparges har krypende rotstokk.

Hunplanten produsere færre og tykkere skudd enn hanplanten. Normalt plantes asparges fra delte kroner fra sorter som er motstandsdyktig mot kjente aspargessykdommer og skadeinsekter. Skudd fra nyplantede kroner kan høstes etter 2 år, mens man må vente i 3 år med innhøsting fra frøsådd asparges. Jorda bør forberedes. I dårlig drenert jord bør du lage opphøyde bed for aspargesen. Kompost bør jobbes inn i jorda før du planter ut asparges. Kronene bør plantes 10-15 cm dypt i rader som er 60-80 cm fra hverandre med 40-60 cm mellom plantene. Et velholdt aspargesbed kan gi planter som lever over 100 år.

Asparges må samplantes med jorddekkende planter siden den selv mangler bladverk og ugress lett tar over. Strandkål som trives i samme type jordsmonn er en god kandidat til samplanting. Aspargesplanten tåler relativt høye saltkonsentrasjoner og kan med fordel gjødsles med tang, noe som også kan fungere som en effektiv ugresskontroll. Strandkål tåler også høye saltkonsentrasjoner.

Hovedskadeinsektet er aspargesbille, men den er enda ikke registrert i Norge. Hovedsykdommern er aspargesrust som kan være betydelig ved våte somre og gå utover neste års avling. Toppveksten på slike planter bør skjæres av og brennes på høsten.

Urtekildens Planteleksikon om asparges