Storhassel

’Butler’ (C, E): Sort fra Oregon i USA som ble introdusert til Norden i 1957. Kraftig opprett vekst. Hannblomstene slipper pollen over en lang periode tidlig i sesongen. Hunnblomstene blomstrer sent. ’Lambert Filbert’, ’Ennis’ og ’Halleske Kjempe’ er anbefalte bestøvere. Produktiv sort, men har en tendens til å kun bære nøtter annenhvert år. Nøttene løsner fra hamsen over en lang periode. Mottagelig for både hasselbakteriose og hasselgallmidd .

‘Contorta’: Også kjent som vrihassel. Denne sorten benyttes hovedsakelig som en prydbusk, og selges derfor ved mange hagesentre. Sorten er rik på hannrakler som blomster endel seinere enn mange av de andre sortstrærne, og har derfor vist seg som en ypperlig bestøver av flere seine sorter.

’Dundee’: C. colurna x C. avellana.

’Emoa 1’: Er en ny hollandsk sort som gir helt runde nøtter med svært god kvalitet. Hamsen er like lang som nøttene, og den kan trolig gi et godt utbytte under nordiske forhold. I Nederland gir den utbytte på lik linje som ‘Lambert Filbert’.

Skadeinsekter og sykdommer på storhassel

Bladlus - Aphidoidea : Både røtter, stengler, blader, blomster og frukter og bær kan angripes af forskjellige arter. De første symptomene på angrep av bladlus ses ofte som et klistrete og skinnende belegg på bladoversiden, kalt "honningdugg". Dette er bladlusenes sukkerholdige ekskrementer. Samtidig indikerer det at lusene finnes høyere oppe i treet. Sotdugg kan oppstå, som er et sotaktig belegg på bladene forårsaket av forskjellige saprofyttiske konidiesopper som spiser honningduggen. Disse skader ikke plantevevet, men kan hemme fotosyntesen. Bladlusskader ses ofte som krøllede, abnorme skudd, som utvikles som et resultat av direkte suging. Bladlus plasserer seg der er størst konsentrasjon av næring (sukker og aminosyrer), i knopper og på spissen av planteskudd.

Bladlus har mange naturlige fiender, men disse forhindres ofte fra å komme til bladlusene da lusene svært ofte drives eller gjetes av maur . Maurfeller åpner for rovinsekter . Jordekkeplanter som fordriver maur eller bladlus forebygger. Mange naturlige bladlussprayer er effektive, eksempelvis laget av bastard indigo . Hasselbladlus - Myzocallis coryli : Utbredt til nord i Sogn og Fjordane. I USA er hasselbladlusparasitten ’Trioxys pallidus’ en effektiv og kommersielt tilgjengelig bladlusbekjemper. Denne ble opprinnelig importert fra Europa, og det er i dag uvanlig å benytte kjemikalier mot hasselbladlus i USA.

Blå orebladbille - Agelastica alni : Det kan forekomme relativt astronomiske angrep på sommeren med ribbede trær med nesten bare bladnerver igjen, men trærne klarer seg stort sett fint ved at de setter nye skudd. Yngre trær kan imidlertid dø ved kraftige angrep. Gråor og svartor er spesielt utsatt. Ved næringsmangel kan de også gå på bjørk, hassel, lind og frukttrær (spesielt eple).

Billene kan fint fjernes manuelt på yngre trær. Snylteveps kan parasittere på larvene. Forskjellige bakterier og sopp angriper også billen.

Gul monilia : Sykdom på frukttrær forårsaket av sekksporesoppen Monilinia fructigena, med konidiestadiet Monilia fructigena. Den fører til en brun råte på fruktene, særlig senhøstes. Sporer fra disse kan smitte over på skadede hasselnøtter etter hagl- og insektskader som lager inngangssår til soppen. Man kan se synlige sporer utvikle seg fra inngangssårene, og hamsen farges brun. Ved lagring blir angrepne nøtter gjerne helt svarte. Viktig å forebygge at soppen får fotfeste i busken. Fjern derfor angrepne nøtter fra busken. Disse forekommer hyppigst i august.

Hasselbakteriose - Xanthomonas arboricola var. corylina : Kan oppstå ved fuktige og varme somre. Bladene reagerer med tallrike brune pletter, og smågreiner visner og brekker. Vanskelig å forebygge og bekjempe uten kjemikalier. Hasselbakteriose gjør mest skade på trær som er 4 år og yngre. Eldre trær får nedsatte avlinger ved at nøttebærende greiner angripes.

Hasselbladmidd - Vasates comatus suger saft fra undersiden av bladene. Bladene blir misfarget, etterhvert brune, sprø og tørre.

Hasselgallmidd - Phytoptus avellanae : Livnærer seg på sevjen til den uutviklede blomsten. Resistente sorter er ’Barcelona’, ’Delta’ og ’Epsilon’, som har for trange skjell på knoppen til at midden klarer å penetrere. For større kommersielle aktører så kan hasselgallmidden utgjør et betydelig problem. Den kan også smitte over fra villhassel til storhasselfelt i Norge.

Angrepne knopper svulmer kraftig opp og springer ikke ut. Middene overvintrer og oppformerer seg inne i knoppen. De forlater knoppen og sprer seg etter løvsprett på våren. Hunnen legger egg på undersiden av hasselblader i mars og april. Eggene utvikler seg til protonymfer som suger på bladene. I løpet av juli utvikler nymfene seg til voksne in

Frø :
(easy) Lagrede frø bør legges i varmt vann i 48 timer før stratifisering . Varmestratifiseres med en temperatur på 25°c. Bruker 1-6 måneder på å spire. Frø kan lagres i 1 år i kjøleskap.

Deling :
(easy) Deling av rotskudd på våren. Kan plantes direkte på permanent voksested.

Avleggere :
(easy) Enkle avleggere fra midt på høsten til seinhøst. Beskjær avleggertreet kraftig på våren, slik at nye kraftige skudd velegnet for avleggere vokser frem i løpet av sesongen.

Stiklinger :
(medium) Sorter av storhassel formeres vanligvis fra grønnvedstiklinger fra tidlig sommer til midtsommer.

Poding :
(medium) Pisk eller sidebeleggsammenføyning . De aller fleste varianter av hassel kan podes på grunnstamme fra frø. Rotskudd fra grunnstammen må fjernes når de dukker opp.