Solbær
Ribes nigrum, čáhppesjieret
Bladfellende busk som blir ca 2 meter høy og 1 meter vid. Solbær har et grunt og sterkt forgreina rotsystem, på et område som er 50% større enn det busken dekker. Ca 3/4 av rotsytemet finnes i de øvre 25 cm av jordlaget.
Tidlig frost reduserer solbærbusken sitt immunforsvar og kan gjøre den mottagelig for bladflekk og bladfall sopper. Generelt råd for sørlige områder på Østlandet er å plante solbær i nordhelling slik at vegetering ikke starter for tidlig. Dette kan også motvirke frost i blomst på tidlige sorter som 'Ben Tron'.
Bærer søte og saftige bær mellom midten av juni og midten av september - avhengig av sort. Bærer bær i 15-20 år, opptil 4 kg. pr. busk. Kan spises rå, og er holdbar i opptil 2 uker. Kan syltes, saftes eller lagres på andre måter.
Ben Connan: Midt-/seinsesong. Svært store avlinger med store bær på kompakte busker. Svært motstandsdyktig mot solbærgallmygg .
Ben Gairn: Tidlig sesong. Store avlinger med store bær som har svært god smak. Ny sort som er svært motstandsdyktig mot sykdommer.
Ben Hope: Midtsesong. Svært store avlinger med svært god smak. Ny sort som er svært motstandsdyktig mot sykdommer.
Ben Lomond: Midt-/seinsesong. Store bær med svært god smak.
Ben More: Midt-/seinsesong. Store avlinger med svært store bær.
Ben Nare: Tidlig sesong. Oppkalt etter Narefjell i Sauherad. Namngitt i 2001. Svært tidlig, yterik sort med modning i siste halvdel av juli. Blomstrer tidlig og kan være utsatt for nattefrost. Opprett vekseform og høy grad av resistens mot solbærmeldugg . Mottakelig for filtrust og bladflekksykdommar. Søte og store bær i middels lange klaser. Høyt C- vitamininnhold.
Ben Nevis: Midt-/seinsesong. Svært store avlinger med store og litt søte bær.
Ben Sarek: Midt-/seinsesong. Store avlinger med store bær på små busker.
Ben Tirren: Svært sein sesong. Store avlinger med store bær som har svært god smak.
Ben Tron: Tidlig sort. Oppkallt etter Tronfjellet i Hedmark. Blomstrer tidlig og kan vere utsatt for frost under blomstring. Høy busk med store bær i lange klaser som modner jevnt. Sterk mot solbærmeldugg , men mottakelig for bladflekksopper, filtrust og solbærgallmygg . Produktiv sort med opprette, stive greiner, men svakt greinfeste. Fornyer seg dårlig uten beskjæring. Søt god smak. Høyt innhold av vitamin C. Skotsk.
Black Reward: Midt-/seinsesong. Store avlinger av medium til store bær med god smak. Bærene sitter i lange klaser.
Byelorussian: Tidlig sesong. Store avlinger med store og søte bær. Svært hardfør, blomstene tåler også frost (Russisk).
Hedda: Tidlig-/ midtsesong. Kryssing mellom 'Øjebyn' x 'Melalahti'. Store avlinger med middels store bær. Moderat avling. God smak, men lavt C- vitamininnhold. Har liggende vekstform og er utsatt for angrep av bærbuskbladfall. Mye brukt kommersielt tidligere i Norge. Sterk mot solbærmeldugg men utsatt for filtrust (Norsk sort fra 1985).
Hystawneznaya: Svært tidlig sesong (Før St. Hans). Svært hardfør, blomstene tåler også frost (Russisk).
Jet: Svært sein sesong og blomstring. Medium store bær som er lette å plukke.
Kristin: Midtsesong. Store avlinger med middels store bær. God smak. Resistent mot solbærmeldugg . (Norsk sort fra 1990 - kryssning mellom 'Ben Tron' x L I 11/46-85 ('H edda' x E.M.1428/70))
Narve Viking: Midt-/seinsesong. Middels store avlinger med små bær. Motstandsdyktig mot sykdommer og svært velegnet til økologisk dyrkning. Fornyer seg dårlig uten beskjæring (Norsk sort fra 1997 - kryssing mellom 'Ben Tron' x SCRI C2/1/62).
Øjebyn: Tidlig-/ midtsesong. Store avlinger med store bær. God smak. Sterk mot solbærmeldugg , men utsatt for gråskimmel og filtrust (Svensk sort fra 1940).
Stiklinger :
(easy) Hælstikling på 10-15 cm av semimoden vekst i juli og august. Hardvedstiklinger , gjerne med hæl. 20-25 cm med kun 2 skudd stikkende over jordoverflaten. Behold alle skudd på stiklingen slik at mange skudd dannes under jordoverflaten. Kan stikkes direkte i jorden utendørs.
Bladlus - Aphidoidea : Både røtter, stengler, blader, blomster og frukter og bær kan angripes af forskjellige arter. De første symptomene på angrep av bladlus ses ofte som et klistrete og skinnende belegg på bladoversiden, kalt "honningdugg". Dette er bladlusenes sukkerholdige ekskrementer. Samtidig indikerer det at lusene finnes høyere oppe i treet. Sotdugg kan oppstå, som er et sotaktig belegg på bladene forårsaket av forskjellige saprofyttiske konidiesopper som spiser honningduggen. Disse skader ikke plantevevet, men kan hemme fotosyntesen. Bladlusskader ses ofte som krøllede, abnorme skudd, som utvikles som et resultat av direkte suging. Bladlus plasserer seg der er størst konsentrasjon av næring (sukker og aminosyrer), i knopper og på spissen av planteskudd.
Bladlus har mange naturlige fiender, men disse forhindres ofte fra å komme til bladlusene da lusene svært ofte drives eller gjetes av maur . Maurfeller åpner for rovinsekter . Jordekkeplanter som fordriver maur eller bladlus forebygger. Mange naturlige bladlussprayer er effektive, eksempelvis laget av bastard indigo .
Filtrust - Cronartium ribicola : På undersiden av solbærbladene danner filtrust oransje sommersporehoper. Sporene spres med vind og smitter nye blad. Mot slutten av vekstsesongen vokser det fram vintersporer som er sammenvokst i 1-2 mm lange, brune tråder i sporehopene. Ved sterke angrep av filtrust faller bladene av tidligere enn ved normalt bladfall.
Filtrusten trenger vekstskifte med femnåla furu for å gjennomføre sin livssyklus. På steder med angrep i solbær eller andre bærvekster finnes det alltid en eller flere mottakelige trær. Solbær er mest mottakelig, men kvitrips og stikkelsbær er også noe utsatt for filtrust. Rødrips er resistent mot sjukdommen. Fjerning av mottakelige furuarter i nærheten av bærbuskene er det mest effektive tiltaket om det kan gjennomføres. Sembrafuru ( P. cembra ) og sibirfuru ( P. sibirica ) er ganske resistente mot filtrust og blir lite angrepet, så det er trolig andre arter furu som er årsaken til eventuelle angrep.
Flekkvingefruktflue - Drosophila suzukii : Denne alvorlige skadegjøreren ble første gang fanget i feller på norsk friland i august 2016. Formerer seg på alle typer myk frukt, deriblant bringebær, bjørnebær, blåbær, jordbær, kirsebær, plommer og druer. Kirsebær og bringebær regnes som særlig attraktive. Skadeomfanget er størst i høstproduksjon av bær. Nibio antar at vinteroverlevelsen i Norge er svært dårlig, men kilder andre steder beskriver den som svært tilpasninsdyktig, også i kaldere strøk.
Grønn løvsnutebille - Phyllobius argentatus : Utbredt i alle fylkene sør for Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Om våren samler voksne biller seg i store mengder i løvtrær for paring. Enkelte år kan de snaugnage løvverket om våren, mens andre år kan skaden være forholdsvis liten.
Grå knoppvikler - Hedya nubiferana : Grå knoppvikler er utbredt i alle fruktstrøk i Norge. Når frukttrærne og bærbusker skyter skudd på våren, kommer viklerlarvene frem og spiser på disse. De vikler typisk bladene sammen. Senere går de på blomstene der de kan gjøre stor skade. Larvene forpupper og blir sommerfugler og legger egg rundt på bladene i juni. Larvene fra disse eggene lager skader på de nær ferdig utviklede fruktene
Viklerlarverne har en del fiender og en hage med mange forskjellige planter og plantemiljøer vil fremme utviklingen og tilstedeværelsen av disse naturlige fiender, særlig viktig er artene av snyltevepser. Fugler, især meiser er vigtige! Om våren kan man se hvordan flere meisefugler vimser rundt i trærne på jakt etter larver.
Gråskimmel - Botrytis cinerea : Soppen er en svak parasitt da den trenger svekket vev eller sår for å infisere. Særlig bær er utsatt, men stengelen kan også bli angrepet av denne soppen. Det er spesielt i tette bestander med overvanning eller i nedbørrike vekstsesonger angrep kan bli omfattende. Smitten overlever mange år i jorda. I bringebær, bjørnebær, stikkelsbær og hageblåbær overvintrer gråskimmel hovedsakelig i årsskudd som hvileknoller, og de utgjør en viktig smittekilde for neste sesong.
Viktige forebyggende tiltak er å unngå for tette plantebestand og gjennomføre god hygiene i kulturen. En bør unngå mekaniske og andre fysiske skader på plantene.
Hvit c - Polygonia c-album : Vanlig på Østlandet og Sørlandet. På Vestlandet og i Trøndelag er arten sjelden. Larven lever på nesle (Urtica), humle, seljearter (Salix), alm og Ribes-arter (hagerips, solbær etc.).
Liten frostmåler - Operopthera brumata : Alle slags løvtrær, inkludert frukttrær og bærbusker er utsatt. Liten frostmåler har svinginger i bestanden med topp hvert 9.-11. år. I de årene det er herjinger kan liten frostmåler føre til store økonomiske tap. Larvene kan renske buskene for blad og blomster og slik redusere avlingene drastisk. De små lysegrønne larvene dukker opp tidlig, gjerne ved knopputspring der de graver seg inn og utholder blad- og blomsterknopper. Ved mindre angrep blir det en mer naturlig uttynning som kan være av det gode. Meisekasser og høy bio
Ser du en plante som ikke er på lager? Legg den til på ønskelisten din! Hvis mange nok vil ha den, vil vi gjøre vårt beste for å få den inn til deg.