Parkhagtorn

Ingen informasjon tilgjengelig

Frø :
(medium) 10-15°c er god spiretemperatur. Spirer sakte og ujevnt. Behold frøene over vinteren hvis de ikke spirer første år. De aller fleste spirer år 2. Scarifisering før stratifisering kan redusere spiretiden.

Poding :
(medium) Flis spiring . God som grunnstamme for andre typer hagtorn.

Parkhagtorn beskjæres mellom høst og tidlig vår. Trenes best som en standard sentral leder , men kan også fint utvikles mer naturlig med en flerstammet form på egen hånd. Kan benyttes som hekk. Hvis den skal trenes som en standard sentral leder så bør den gjødsles med nitrogenrik gjødsel de 3 første årene. Dette for å stimulere til kraftig vertikal vekst som er lettere å trimme. Sidegreiner må ikke fjernes før treet er beplantet på permanent voksested. Først da kan den nedre delen av stammen beskjæres gradvis til den er greinfri de nederste 1,5-2 meterene. Voksne trær trenger lite beskjæring. Tett vekst i kronen er vanlig, men fjern kun greiner som gjør skade ved å gnisse mot andre. For mye tynning kan gjøre at vinden får for mye tak og brekker greiner. Ellers tåler den beskjæring bra.

Hagtorn ketchup

Hagtornrust/Einerrust - Gymnosporangium clavariiforme : Enkelte år er det kun sporadiske angrep, men angrepene kan noen år være så kraftig at greiner deformeres og tilveksten stopper helt. Hos hagotorn kan oransjerøde rustpletter ses på blader, greiner, blomster og frukter på våren/sommeren. Senere utvikling kalles skålrust, eller hornrust, som danner forkrøplede fortykninger på greinene med hårliknende utvekster. Det er særlig viltvoksende hagtorn (Crataegus monogyna) som blir angrepet, men andre hagtorntyper kan også bli angrepet. Ved svake angrep kan angrepne greiner på einer fjernes før sporulering.

Har vertsskifte med einer eller alm. Når rustsoppen først har infisert einer kan den bli værende der i årevis. Skal man få bukt med rusten må nærliggende vertsplanter (Einer og alm) fjernes, innen 100 meter hjelper mye, men sporene kan også fly ganske langt.

Hagtornsommerfugl - Aporia crataegi : Tidligere vanlig på Østlandet og Sørlandet. I løpet av 1900-tallet forsvant den fra de fleste lokalitetene i dette området, men den har fortsatt spredte populasjoner i Østfold, søndre Hedmark, søndre Buskerud og ytre Telemark. Dessuten finnes det stadig sterke forekomster i indre Sogn. Sommerfuglen er som regel tallrik på lokalitetene.

Eggene legges på ulike trær og busker i rosefamilien, hos oss først og fremst på hagtorn (Crataegus) eller rogn. Larvene lever selskapelig i et beskyttende spinn rundt blader og greiner.

Pærebrann (Erwinia amylovora) : Sykdom på eple, pære, hagtorn, mispel og mange andre arter i rosefamilien. Den er forårsaket av bakterien Erwinia amylovora. Skudd og greiner på epletrær dør, men dreper sjelden treet slik som er tilfelle hos pæretrær. Første utbrudd i Norge i 1986. Hagtorn er svært mottagelig og bør ikke dyrkes nær eple- og pærehager i områder der pærebrann har fått fotfeste (I kyststrøkene mellom Karmøy og Ålesund).

</