Hagtorn

Ingen informasjon tilgjengelig

Frø :
(medium) 10-15°c er god spiretemperatur. Spirer sakte og ujevnt. Behold frøene over vinteren hvis de ikke spirer første år. De aller fleste spirer år 2. Scarifisering før stratifisering kan redusere spiretiden.

Poding :
(medium) Flis spiring rett over bakkenivå på 2-3 år gammel grunnstamme av valig viltvoksende hagtorn eller parkhagtorn .

Hagtorn av typen Crataegus durobrivensis vokser med en veldig buskaktig form og har ikke behov for beskjæring. Skal den beskjæres bør dette gjøres i dvaleperioden.

Hagtorn ketchup

Hagtornrust/Einerrust - Gymnosporangium clavariiforme : Enkelte år er det kun sporadiske angrep, men angrepene kan noen år være så kraftig at greiner deformeres og tilveksten stopper helt. Hos hagotorn kan oransjerøde rustpletter ses på blader, greiner, blomster og frukter på våren/sommeren. Senere utvikling kalles skålrust, eller hornrust, som danner forkrøplede fortykninger på greinene med hårliknende utvekster. Det er særlig viltvoksende hagtorn (Crataegus monogyna) som blir angrepet, men andre hagtorntyper kan også bli angrepet. Ved svake angrep kan angrepne greiner på einer fjernes før sporulering.

Hagtornsommerfugl - Aporia crataegi : Tidligere vanlig på Østlandet og Sørlandet. I løpet av 1900-tallet forsvant den fra de fleste lokalitetene i dette området, men den har fortsatt spredte populasjoner i Østfold, søndre Hedmark, søndre Buskerud og ytre Telemark. Dessuten finnes det stadig sterke forekomster i indre Sogn. Sommerfuglen er som regel tallrik på lokalitetene.

Eggene legges på ulike trær og busker i rosefamilien, hos oss først og fremst på hagtorn (Crataegus) eller rogn. Larvene lever selskapelig i et beskyttende spinn rundt blader og greiner.

Har vertsskifte med einer eller alm. Når rustsoppen først har infisert einer kan den bli værende der i årevis. Skal man få bukt med rusten må nærliggende vertsplanter (Einer og alm) fjernes, innen 100 meter hjelper mye, men sporene kan også fly ganske langt.

Pærebrann (Erwinia amylovora) : Sykdom på eple, pære, hagtorn, mispel og mange andre arter i rosefamilien. Den er forårsaket av bakterien Erwinia amylovora. Skudd og greiner på epletrær dør, men dreper sjelden treet slik som er tilfelle hos pæretrær. Første utbrudd i Norge i 1986. Hagtorn er svært mottagelig og bør ikke dyrkes nær eple- og pærehager i områder der pærebrann har fått fotfeste (I kyststrøkene mellom Karmøy og Ålesund).

</