Rips

Atlas: Store og jevne avlinger. Små til middels store bær. Villrips kultivar (Ribes spicatum) som er mer egnet for Nord-Norge (Norsk sort fra 1987).
Cherry: Tidlig sesong. Store avlinger med svært store bær.
Fortun: Tidligsesong. Middels store avlinger med middels store bær (Norsk sort fra 1972 som er en kryssing mellom 'Raud Hollandsk' x 'Jonkheer van Tets').
Jonkheer van Tets: Tidlig sesong. Store avlinger med store bær. Motstandsdyktig mot bladlus.
Jotun: Midtsesong. Middels store avlinger med middels store bær (Norsk sort fra 1972 som er en kryssing mellom 'Raud Hollandsk' x 'Jonkheer van Tets').
Junifer: Svært tidlig sesong og blomstring. Store avlinger
Laxton's Number One: Tidlig- /midtsesong. Store avlinger med medium store bær. Lett å plukke.
Nortun: Midtsesong. Middels store avlinger med store bær (Norsk sort fra 1972 som er en kryssing mellom 'Raud Hollandsk' x 'Jonkheer van Tets').
Red Lake: Midtsesong. Store avlinger med svært store bær med god smak.
Restart: Seinsesong. Store avlinger med medium store bær. God smak. Liten busk.
Rondom: Seinsesong. Store avlinger med medium store bær. Lett å plukke.
Rosetta: Seinsesong. Svært store avlinger med store bær (Nederlandsk sort fra 1962 som er en kryssing mellom 'Heinemanns Rote Spätlese' x 'Jonkheer van Tets'). Motstandsdyktig mot sykdommer, men ikke veldig vinterherdig.
Rovada: Seinsesong. Store avlinger med store bær.
Rød Hollandsk: Midt- /seinsesong. Store avlinger med store bær. Motstandsdyktig mot sykdommer. Egnet for nedfrysning og konservering. Var den vanligste sorten i Norge.
Stanza: Midt- /seinsesong. Store avlinger med medium store bær.

Stiklinger :
(easy) Hælstikling på 10-15 cm av semimoden vekst i juli og august. Hardvedstiklinger , gjerne med hæl. 30 cm. Fjern alle skudd unntatt de 3-4 øverste for å unngå dannelse av rotskudd. Halve stiklingen skal stikke over jordoverflaten. Kan stikkes direkte i jorden utendørs.

Ingen informasjon tilgjengelig

Ripsgelé

Bladlus - Aphidoidea : Både røtter, stengler, blader, blomster og frukter og bær kan angripes af forskjellige arter. De første symptomene på angrep av bladlus ses ofte som et klistrete og skinnende belegg på bladoversiden, kalt "honningdugg". Dette er bladlusenes sukkerholdige ekskrementer. Samtidig indikerer det at lusene finnes høyere oppe i treet. Sotdugg kan oppstå, som er et sotaktig belegg på bladene forårsaket av forskjellige saprofyttiske konidiesopper som spiser honningduggen. Disse skader ikke plantevevet, men kan hemme fotosyntesen. Bladlusskader ses ofte som krøllede, abnorme skudd, som utvikles som et resultat av direkte suging. Bladlus plasserer seg der er størst konsentrasjon av næring (sukker og aminosyrer), i knopper og på spissen av planteskudd.

Bladlus har mange naturlige fiender, men disse forhindres ofte fra å komme til bladlusene da lusene svært ofte drives eller gjetes av maur . Maurfeller åpner for rovinsekter . Jordekkeplanter som fordriver maur eller bladlus forebygger. Mange naturlige bladlussprayer er effektive, eksempelvis laget av bastard indigo .

Flekkvingefruktflue - Drosophila suzukii : Denne alvorlige skadegjøreren ble første gang fanget i feller på norsk friland i august 2016. Formerer seg på alle typer myk frukt, deriblant bringebær, bjørnebær, blåbær, jordbær, kirsebær, plommer og druer. Kirsebær og bringebær regnes som særlig attraktive. Skadeomfanget er størst i høstproduksjon av bær. Nibio antar at vinteroverlevelsen i Norge er svært dårlig, men kilder andre steder beskriver den som svært tilpasninsdyktig, også i kaldere strøk.

Fruktskallvikler - Adoxophyes orana : Første symptomer ses på bladene der grønne partier er gnaget helt vekk, ofte er bladene også spunnet sammen.

Viklerlarverne har en del fiender og en hage med mange forskjellige planter og plantemiljøer vil fremme utviklingen og tilstedeværelsen av disse naturlige fiender, særlig viktig er artene av snyltevepser. Fugler, især meiser er vigtige! Om våren kan man se hvordan flere meisefugler vimser rundt i trærne på jakt etter larver.

Grå knoppvikler - Hedya nubiferana : Grå knoppvikler er utbredt i alle fruktstrøk i Norge. Når frukttrærne og bærbusker skyter skudd på våren, kommer viklerlarvene frem og spiser på disse. De vikler typisk bladene sammen. Senere går de på blomstene der de kan gjøre stor skade. Larvene forpupper og blir sommerfugler og legger egg rundt på bladene i juni. Larvene fra disse eggene lager skader på de nær ferdig utviklede fruktene

Viklerlarverne har en del fiender og en hage med mange forskjellige planter og plantemiljøer vil fremme utviklingen og tilstedeværelsen av disse naturlige fiender, særlig viktig er artene av snyltevepser. Fugler, især meiser er vigtige! Om våren kan man se hvordan flere meisefugler vimser rundt i trærne på jakt etter larver.

Hvit c - Polygonia c-album : Vanlig på Østlandet og Sørlandet. På Vestlandet og i Trøndelag er arten sjelden. Larven lever på nesle (Urtica), humle, seljearter (Salix), alm og Ribes-arter (hagerips, solbær etc.).

Liten frostmåler - Operopthera brumata : Alle slags løvtrær, inkludert frukttrær og bærbusker er utsatt. Liten frostmåler har svinginger i bestanden med topp hvert 9.-11. år. I de årene det er herjinger kan liten frostmåler føre til store økonomiske tap. Larvene kan renske buskene for blad og blomster og slik redusere avlingene drastisk. De små lysegrønne larvene dukker opp tidlig, gjerne ved knopputspring der de graver seg inn og utholder blad- og blomsterknopper. Ved mindre angrep blir det en mer naturlig uttynning som kan være av det gode. Meisekasser og høy bio