Eple

Eplenøkkelen fra København universitet er en fantastisk ressurs for eplesorter for nordiske forhold, selvom norske sorter er underrepresentert. Nibio fyller de hullene med sin norske eplenøkkel .

Epletrær trenger stort sett krysspollinering fra en annen sort som blomstrer på samme tid. Plant to sorter fra samme blomstergruppe A, B, C og D (står i parantes). Jeg har valgt å dele inn eplene i 4 blomstringsgrupper, og ikke 8 som er mer vanlig på kontinentet. Grunnen til dette er at det sjelden går mer enn 14 dager fra den tidligste sorten begynner å blomstre til den seineste sorten blomstrer. Fra siste halvdel av mai til første halvdel av juni i fruktdistriktene, noe senere i innlandet og nordover. For å velge riktige sortskombinasjoner til samplanting i Norge så holder det med 4 blomstringsgrupper. 2 sorter i samme blomstringsgruppe vil kunne bestøve hverandre.

Aroma (B): Røde frukter. Høstetid er fra slutten av september til begynnelsen av oktober og modningstiden er fra november. Kan lagres til jul. Kan lagres ved lavere temperatur enn mange andre sorter (2° C) og holder da betydelig lenger. Svært hardfør sort. Dette er en sort som takler de strenge innlandsvintrene på Østlandet greit. Utsatt for grå monilia om det er fuktig vær under blomstringa. Mottagelig for prikksyke . Opphav: Ingrid Marie x Filippa (Sverige 1945).
Belle de Boskoop (B): Frukter gyllen oransje med røde flammer. Triploid. Eplenene høstes i siste halvdel av oktober, og de kan brukes fra desember til juni. Triploid . Svært motstandsdyktig mot epleskurv , og motstandsdyktig mot frukttrekreft og gul monilia . Mottagelig for prikksyke Opphav: Reinette de Montfort (Nederland).
Cellini (B): Høstetid er begynnelsen av oktober. Eplene er modne i november - desember og de kan ved god lagring holde seg helt til mars. Treet er svært herdig. Sorten er ikke kravstor og 'Cellini' er en aktuell sort for innlandstrøk. Når full modning og svært gode avlinger i Mjøstraktene, og trolig også et godt stykke oppover i dalførene. Sorten angripes ofte av skurv og monilia i nedbørsrike områder, og er her også mottagelig for frukttrekreft. I innlandet går den ofte fri fra soppsykdommer. (Engelsk).
Discovery (B): Gul- grønne frukter med rød solside. Høstetid er fra begynnelsen av september. Frukten er noe utsatt for sprekkdannelser hvis den henger for lenge på treet. Eplet har god kvalitet er best i september og oktober. Noe sein med å komme i gang med fruktsetting, men bærer veldig godt etterhvert. Utsatt for Frukttremidd . Innhøstingsklar ett år. Blomstene har høy toleranse for vårfrost. (England, 1949).
Dunlow (B): Gule frukter med rød-rosa områder. Innhøstingsklar i oktober. (Australia).
Filippa (B): Gule frukter. Sorten kan høstes fra midten til slutten av september. Modningstiden er fra november til desember. Holder seg til februar. Eplene kan lagres ved lavere temperatur enn mange andre sorter (2° C) og holder da betydelig lenger. Utsatt for spinnmidd. Motstandsdyktig mot epleskurv . Utsatt for grå monilia om det er fuktig vær under blomstringa. Muligens en Gravenstein frøplante. (Danmark 1880)
Eir (B): Høstetid er i månedsskiftet august - september. Eplet har ganske god holdbarhet, sammenlignet med andre sorter som er så tidlig modne. Ny norsk eplesort som er fordlet fram på NLH og Njøs. Foreldresortene er 'Katja' og 'Buckley Giant'. Kryssingen ble gjort i 1984 og den lovende frøplanten ble valgt ut for videre testing i 1991. Eplet har god smakskvalitet og et fint utseende, gjerne med oransjerød dekkfarge over halve frukten. Treet har middels kraftig vekst. Eir er foreløpig ikke dyrket i større målestokk, men i forsøk har den gitt gode og årvisse avlinger. Sorten er sterk mot skurv og middels sterk mot meldugg. (Norsk).
Flaskeeple (D): Sortens høstetid er i midten av oktober. Frukt som høstes for tidlig har lett for å visne på lageret. Modningstiden er fra desember Holder seg til april. Svært hardfør sort, men det er hovedsakelig i fruktbygdene og i varm jord at den når god nok utvikling til å bli et bra spiseeple. Uten tilstrekkelig modning blir det likevel et bra mateple. Men det er da svært viktig å ikke plukke eplene for tidlig siden de da visner under lagring. Som mateple er den derfor egnet til dyrking i innlandet og nordover. Fruktene har lett for å blåse ned, så treet bør ha bra med vindle. Treet er svært utsatt for frukttrekreft og kan angripes av skurv. Teger og epleviklere kan gjøre en del skade. (Tysk).
Fosseple (B): Gule frukter med røde flammer. Sortens høstetid er i oktober, mens modningstiden er fra november til desember eller januar. Holder seg til februar. God i nedbørsrike områder Svært god resistens mot soppsykdommer. Norsk sort som har fått sitt navn etter gården Foss i Sogndal i Sogn (Norge).
Geneva Early (A): Røde frukter. Sorten har høstetid i begynnelsen til midten av august og må høstes i flere omganger. Modningstiden er i august. Svært motstandsdyktig mot de fleste eplesykdommer. Innhøstingsklar i august. (USA 1982).
Gyllenkroks Astrakan (A): Modner i siste halvdel av august, først i september. 2 ukers holdbarhetstid. Treet er svært herdig. Treet trives best i noe lett, men ikke for tørr jord. Sorten kan bli angrepet av meldugg, men har ikke samme sykdomsproblemer som Hvit Astrakan.
Gravenstein (A): Gul- grønne frukter med røde striper. Triploid . Gravenstein har høstetid fra midten til slutten av september og modningstid fra oktober til desember. Holder seg til februar. Noe mottakelig for epleskurv , prikksyke og frukttrekreft . Svært mottagelig for pærebrann og epleglansvikler . (Europa).
Gullspir (B): Gule frukter. Delvis selvfertil. Modner i oktober og holder seg ut i desember. God i nedbørsrike områder Svært god resistens mot soppsykdommer. Norsk sort fra Sørvestlandet (Norge).
Haugeeple (B): Gule frukter med røde flammer. Sortens høstetid er i slutten av september. Modningstiden er fra oktober. Frukten er holdbar til desember. Sort som har vært mye utbredt i Nordfjord. Sorten har vært lite kjent utenom Sogn og Fjordane. (Norge 1880).
Haugmann (A): Denne sorten har høstetid fra begynnelsen av september i lavereliggende, klimatisk gunstige strøk til betydelig seinere i innlandstrøk. Modningstiden er på slutten av september. Frukten er holdbar til desember eller lenger ved dyrking i innlandstrøk. Ekstremt hardfør sort, kanskje en av de mer hardføre, som bærer bra utviklet frukt 500 m.o.h. oppover i dalstrøkene på Østlandet. Har tradisjonelt vært en den mest vanlige sorten i fjellbygdene, men har noe mindre fruktkvalitet her. I lavereliggende leirjordstrøk modner frukten tidlig og kan noen år spises rett fra treet. Sorten er mindre næringskrevende og lett å dyrke. I høyereliggende strøk må den stå solfullt i varm og lett jord. Frukten er svært mottagelig for skurv og gul monilia i lavere strøk og nær kysten, men går relativt fri for soppsykdommer i innlandet. Den virker også å være ganske motstandsdyktig mot frukttrekreft.
Idunn: Grønn-gule frukter med rød solside. God smakskvalitet. Sorten har høstetid i begynnelsen av september og modningstid i september. Sorten har blitt prøvedyrket på forskjellige steder i Norge og i utlandet. Den ble introdusert i 1999 og tilgjengelig fra norske planteskoler fra 2001. Motstandsdyktig mot epleskurv og middels sterk mot eplemeldugg . Opphav: 'Katja' og 'Buckley Giant' (Norge 1984).
Ingrid Marie (D): Grønn-gule frukter med røde flammer. Sortens høstetid er fra begynnelsen til midten av oktober og modningstiden er fra midten av november. Holder seg til april. Motstandsdyktig mot epleskurv . Opphav: Cox's Orange Pippin x (Danmark 1910).
Jacques Lebel (B): Triploid. Modningstiden er i oktober. Holder seg ut januar. Interessen for denne sorten skyldes dens evne til å tåle store nedbørsmengder uten å ta skade av det. Slik at for kyststrøka fra Møre og sørover til Sør-Østlandet er dette en svært stabil sort. Grunnen til at den er så lite utbredt er ukjent. Den setter heller ikke store krav til jordsmonnet, men den må stå lunt da fruktene har lett for å blåse ned om det blir for vindfullt. Svært motstandsdyktig mot de fleste soppsykdommer, særlig frukttrekreft. Men den er noe utsatt for prikksyke. (Fransk).
James Grieve (B): Delvis selvfertil (DSF) . Grønn-gule frukter med røde striper. Eplenes høstetid er i midten av september og modningstida er fra september til oktober eller november. Frukten holder seg til desember-november. Faller av treet ved modning. Middels lagringsdyktig. Kjent og kjært tre i Norge, som ikke tar hvileår som mange andre sorter. Yter også svært bra når sommeren er dårlig. Dessuten bærer den med mye vind. Blomstene tåler vårfrost bra. Oppleves som resistent mot de fleste sykdommer, men den er mottagelig for både epleskurv og Frukttrekreft/Canker (Skotland).
Karin Schneider (D): Rød mutasjon av 'Ingrid Marie'. Sortens høstetid er fra begynnelsen til midten av oktober og modningstiden er fra midten av november. Holder seg til april. Motstandsdyktig mot epleskurv (Sverige 1940).
Katinka (B): Norsk sort med svært gode avlinger. Sortens høstetid er fra midten til slutten av august. Modningstiden er i begynnelsen av september. Gulgrønn grunnfarge med orangerød til rød, noe stripete dekkfarge på solsiden. Kjøttet er gulhvitt og saftig og har god smak. Innhøstingsklar i august og modningsklar i september. Motstandsdyktig mot epleskurv . Vært med i økologiske sortsforsøk både i Sverige og Danmark. 'Katja' x 'Corvallis' (Norge 1992).
Kaupanger (D): Gule frukter som blir røde på solsiden. Eplets høstetid er i oktober, mens modningstiden er fra desember. Holder seg til mars. 'Kaupanger' er trolig en norsk sort som en før trodde kom fra gården Kaupanger i Sogn. Sorten har vært mest plantet på Vestlandet, men fra slutten av 1800-tallet ble den også plantet litt i de beste fruktbygdene på Øst- og Sørlandet. I kyststrøk med mye nedbør passer den ikke. Det kan angripes av frukttrekreft (Norge).
Melba (C): Sortens høstetid er fra begynnelsen til midten av september i lavereliggende og klimatisk gunstige strøk til noe seinere i innlandsstrøk. Modningstiden er fra september til oktober. Holder seg ut oktober. Svært hardfør sort. Svært resistent mot frukttrekreft.
Prins (B): Sortens høstetid er fra begynnelsen til midten av september, og modningstiden er i oktober. Holder seg til desember.Forholdsvis hardfør. En av få sorter som gir spiselig frukt selv om sommeren har vært kald. Kan dyrkes relativt langt inn i landet og ganske langt nordover selv om smakskvaliteten her ikke blir optimal. Mindre egnet i distrikt med mye nedbør. Motstandsdyktig mot epleskurv, men kan bli skadet av frukttrekreft. Angripes også av teger og andre insekter. Enkelte år ødelegges fruktene av prikksyke.
Rød Gravenstein (A): Røde frukter. Mutasjon av vanlig Gravensten som oppsto i USA ca 1908. Triploid . Innhøstingsklar i september. Noe mottakelig for epleskurv , prikksyke og frukttrekreft . Svært mottagelig for pærebrann og epleglansvikler . (Europa).
Rød Haugmann (A): Rød mutant av Haugmann
Rød Melba (C): Rød mutant av Melba
Rød Prins (B): Rød mutant av Prins
Rød Rosenstrips (B): Eplene har høstetid mot slutten av august. Modningstiden er fra september. Holder seg til november. Treet er hardført og tåler som regel mye nedbør. Egnet sort der andre eplesorter er vanskelig å få til på grunn av vær eller jordsmonn. Kan være utsatt for frukttrekreft på tung jord og steder med riktig mye nedbør.
Rød Sävstaholm (A): Rød mutant av Sävstaholm
Sävstaholm (A): Modner i september og holder seg til oktober, i innlandsbygdene til november. Sorten er svært hardfør og et verdifullt innlandstre. Den er lett å dyrke, men krever varm ikke for tørr jord. Den bør også ha vindle. Bærer mindre godt på Vestlandet. Sorten angripes ofte av meldugg. Eplene angripes iblant av skurv og gul monilia, men sjelden av frukttrekreft, og andre soppsykdommer.
Stor Granat (B): Blomstergruppe B. Sortens høstetid er fra midten til slutten av september, modningstiden fra oktober. Holder seg til januar. Treet er ganske hardført, og er best egnet i de indre fjordbygdene på Vestlandet og i områdene rundt Oslofjorden, og de varmere stedene i innlandet Østafjells. Kan få en del skader av teger. Utsatt for frukttrekreft i fuktige områder. I svært tørre områder kan melduggen herje med skuddene.
Transparente Blanche (A): Modner i august. Kort holdbarhetstid. Sorten er hardfør. Kanskje et av de beste sommereplene her til lands. Den er best å dyrke i ikke alt for nedbørsrike områder. Skal det bli pen salgsvare bør jorda ikke være for tung og vannholdig. På svært tørr jord har fruktene lett for å bli små og falle av. Sorten har god motstandsdyktighet mot sykdommer, men i nedbørsrike områder får den lett frukttrekreft.
Åkerø (B): Svensk sort som kom til Norge i 1860, og har fram til 1980- årene vært en av de viktigste sortene i Norge. Litt nøttesmak. Gul-grønn med teglsteinsrød solside. Åkerø-epler har ofte en utbulning ved stilken. Finner du et slikt eple er det nesten alltid Åkerø. Sortens høstetid er i begynnelsen av oktober, og modningstiden er fra november til januar eller februar. Flott som lagringseple. (Sverige 1759).
Åkerø Hassel (B): Mutant av Åkerø med mørkere rødfarge, ofte over store deler av frukten.

Poding :
(medium) Pisk og tunge

(easy) Flisspiring . Grunnstamme plantes ut på vinteren og flisspires nært jordoverflaten.

Ingen informasjon tilgjengelig

Eple, tørket

Bjørkefrostmåler - Operophtera fagata : Bjørkefrostmåler er utbredt i lavlandet over hele det sørlige Norge og finnes nord til Troms. Den ligner på liten frostmåler , men er langt fra så utbredt som denne. Larvene spiser knopper og blader på mange busker og trær fra tidlig på våren, og noen ganger kan den opptre i ganske store antall. Bjørkefrostmåler har bjørk som sin viktigste vertsplante og kan opptre med masseangrep. Bøk, eik, rogn, alm, er også viktige vertsplanter. Den kan opptre på plomme, eple, kirsebær, hageblåbær og solbær - og kan i Danmark gjøre riktig store innhugg på disse. Dens betydning som skadedyr i Norge er uklar, men det kan være at liten frostmåler feilaktig har fått skyld for endel angrep.

Bladlus - Aphidoidea : Både røtter, stengler, blader, blomster og frukter og bær kan angripes af forskjellige arter. De første symptomene på angrep av bladlus ses ofte som et klistrete og skinnende belegg på bladoversiden, kalt "honningdugg". Dette er bladlusenes sukkerholdige ekskrementer. Samtidig indikerer det at lusene finnes høyere oppe i treet. Sotdugg kan oppstå, som er et sotaktig belegg på bladene forårsaket av forskjellige saprofyttiske konidiesopper som spiser honningduggen. Disse skader ikke plantevevet, men kan hemme fotosyntesen. Bladlusskader ses ofte som krøllede, abnorme skudd, som utvikles som et resultat av direkte suging. Bladlus plasserer seg der er størst konsentrasjon av næring (sukker og aminosyrer), i knopper og på spissen av planteskudd.

Bladlus har mange naturlige fiender, men disse forhindres ofte fra å komme til bladlusene da lusene svært ofte drives eller gjetes av maur . Maurfeller åpner for rovinsekter . Jordekkeplanter som fordriver maur eller bladlus forebygger. Mange naturlige bladlussprayer er effektive, eksempelvis laget av bastard indigo .

Blodlus - Eriosoma lanigerum : Blodlus er ikke etablert i Norge i dag, men er påvist flere ganger på importert plantemateriale, og i minst ett tilfelle overlevde den to vintre i Møre og Romsdal før den ble utryddet. Infiserte planteskolevarer og eplefrukt kommer ofte inn til landet, og det er svært sannsynlig at arten i framtiden vil få fast fotfeste hos oss. I Sverige er den funnet utbredt til Dalsland som grenser til Østfold. Blodlus sitter på barken og er dekket av et bomullsaktig hvitt vokslag. Klemmes selve blodlusa i stykker, tyter det ut en rustrød til brunlig væske, derav navnet blodlus. Den overvintrer som nymfer i barksprekker eller i jorda rundt røttene på vertplantene, og den utvikler mange generasjoner i løpet av vekstsesongen og blir svært tallrik. Blodlus fører til galler og sår i barken og til stor vekststagnasjon hos angrepne yngre trær. Når gallene sprekker opp, blir det laget inngangsporter for flere sykdommer, for eksempel frukttrekreft og