Planteshop Frø- og plantekatalog Plantebistand Kurskalender Humle- og bieplanter Planter inndelt etter herdighetssone Plantepakker Hva er en skoghage? Bilder fra en skoghage Nitrogenfiksering Jorddekkere Vindbrytere Trær Busker Stauder Systemplanter Andre planter Skadeinsekter og nytteinsekter Plantesykdommer Planteformering Beskjæring Ugressmiddel Efferus veksthus på "Dyrking av Storhassel i Norge" på Skadeinsekter, nytteinsekter og plantesykdommer på Hvem er Efferus? Kontakt Åpningstider

Flere bilder av Plomme

Plomme - Prunus domestica

Navn	Plomme
Samisk navn	Lupmu
Latinsk navn	Prunus domestica
Familie	Rosefamilien, steinfruktunderfamilien
Herdighetssone
Frøbehandling	X
Spiselig
Medisinsk
Kjente farer	Tilhører en planteslekt hvor de fleste plantene produserer blåsyre (i bladverk og frø) og er lett gjenkjennelig ved bitter smak. I små mengder forbedrer blåsyre fordøyelsen, i store mengder er den dødelig. Kokepunkt for blåsyre er 25 grader celsius
Bladfellende/Eviggrønn	Bladfellende tre
Ytelsesevne	4
Jorddekkende egenskap	-
Jordsmonn
Skygge/sol preferanse
Skygge/ Sol toleranse
Fruktbarhet	SF-SS

Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.

Tre som blir opptil 12 meter høyt og 10 meter vidt. Bærer røde frukter på opptil 80 mm som er spiselige rå, men størrelsen varierer mye fra sort til sort. Dyrkes som epler på forskjellig type grunnstammer, og man kan dyrke mange forskjellige sorter på samme grunnstamme.

Grunnstammer:

Egnede grunnstammer for plommedyrkning:
- Myrobalan (6-7 meter, årlig avling: ca 65 kg, tåler basisk og våt jord. Prunus cerasifera)
- St Julien A ( 3.5-4.5 meter, årlig avling: 40-50 kg, tåler tørr jord. Prunus institia)
- Pixy (2.7-3.5 meter, årlig avling: 15-30 kg)

Sorter: Plommer som modner seint trenger de beste og mest solrike plassene. Mange sorter er ikke selvfertile, slik at minst 2 sorter som blomstrer på samme tid er nødvendig. Det er derfor vanlig å dele plommer inn i blomstergrupper for å gjøre dette lett og oversiktelig. Plommer er også avhengig av store mengder næring slik at de bør samplantes med nitrogenbindere og kaliumrike planter som valurt. Flaggermuskasser er spesielt nyttig siden de spiser mye møll og andre skadeinsekter.

Det finnes svært mange sorter slik at det kan være nyttig å eliminerer ut fra hva man egentlig trenger:
- Når ønsker du å høste inn
- Kompatible blomstringstider
- Motstandsdyktighet mot sykdommer
- Lokale sorter som er velegnet der du bor

Konservering av plomme

Plomme syltetøy
Plomme, tørket

Formering av plomme

          : Lett
     : Noe vanskelig
  : Svært vanskelig

Poding:Pisk og tunge eller flisspiring. Grunnstamme plantes ut på vinteren og flisspires nært jordoverflaten.

Plomme sorter

Noen plommesorter trenger krysspollinering fra en annen sort som blomstrer på samme tid. Plant to sorter fra samme blomstergruppe.
Plommesortene er delt inn i blomstergruppene A, B, C, D og E (står i parantes). Sortene kan bestøves av sorter innen egen blomstergruppe og blomstergruppen over eller under. Det vil si at plommer i Blomstergruppe C, kan bestøves av sorter fra blomstergruppe B, C og D, mens plommer fra blomstergruppe B, kun kan bestøves av sorter fra blomstergrupppe A,B og C

Althans (D): Store frukter med svært god smak. Kvaliteten på plomma er særdeles god. Ulemper med sorten er at modne plommer tåler lite regn og sprekker lett. Fruktkjøttet er fast, søtt og løsner ofte helt fra steinen. Modner i september. Bærer ujevnt og kan være noe vanskelig å få til. Bestøves av ’Opal’, ’Mallard’ og ’Victoria’ (Tyskland).
Avalon (C): Middels store frukter med svært god smak når tilstrekkelig modnet. Middels produktiv grunnet lite og dårlig pollen. Bestøves av ’Edda’, ’Mallard’ og ’Victoria’ (England).
Czar (D): Delvis selvfertil. Middels store frukter med god smak. Svært produktiv, og må tynnes. Modner i september. Hardfør sort. Svak mot gul monilia og grå monilia. Delvis selvfertil, men bedre avlinger når den bestøves av ’Opal’, ’Mallard’ og ’Victoria’ (England).
Edda (D): Store frukter med god smak. Lite vinterherdig, best egnet på sør- og vestlandet. Modner mot slutten av august. Bestøves av 'Opal', 'Victoria', 'Herman' og 'Oullins'. Dårlig resistens mot plommepung. (Norge)
Excalibur (C): Store frukter med svært søt og god smak. Gode men ujevne avlinger. Bestøves av ’Jubileum’ og ’Victoria’. Lite behov for tynning (England).
Herman (B): Selvfertil og godt pollen. Middels store frukter med ok kvalitet. Store avlinger. Modner i august. Motstandsdyktig mot sykdommer (Sverige).
Jefferson (D):Selvsteril. Plommen modner fra midt i september til ut i oktober. Kan ettermodnes ved lagring. Jefferson er en spiseplomme av god kvalitet når den er godt utviklet, noe som krever en god sommer. Den er ansett for å være en av de beste dessertplommene. Kommer tidlig i bæring og bærer ofte svært rikt. For å få god utvikling er det som regel nødvendig å tynne i frukten.
Jubileum (B, C): Selvfertil eller delvis selvfertil. Svært store frukter med god kvalitet (Må ikke høstes for tidlig eller for seint da spisekvaliteten forringes. Modner i september. Svært store avlinger, men vesentlig mindre tynningsbehov enn hos 'Victoria'. Må tynnes for å unngå sykdom, slik at den er krevende å dyrke økologisk. God vinterherdighet. God resistens mot plommepung. Bestøves av ’Excalibur’, ’Mallard’, ’Opal’ og ’Victoria’. (Sverige)
Mallard (B): Store frukter med svært god kvalitet. Store avlinger ved god pollinering. Modner i september. Bestøves av 'Althans', ’Edda’, ’Opal’, ’Victoria’ og ’Herman’. Middels vinterherdig. Lite behov for tynning. Dårlig resistens mot plommepung. (England)
Mirabelle de Nancy: Selvfertil. Store avlinger med små og steinfrie svært søte frukter med svært god smak. Fruktene kan ristes ned. Modner i august. Blir kun 2,5 meter høy på St Julien A (Frankrike).
Opal (C): Selvfertil eller delvis selvfertil. Middels store frukter med svært god smak. Modner i september. Motstandsdyktig mot sykdommer. Må tynnes. Hovedsort for konvensjonell dyrking i Norge. God resistens mot plommepung. (Sverige)
Reeves (D): Svært store frukter med god smak. Store avlinger ved god pollinering. Modner mot slutten av september. Blomstrer variert og bør samplantes med ’Althans’ i kombinasjon med ’Excalibur’, ’Opal’, ’Victoria’ eller ’Jubileum’. Lite behov for tynning. God resistens mot plommepung (Canada).
Reine Claude d'Oullins (C): Selvfertil. Store frukter med svært god smak. Var lenge den viktigste plommesorten i Norge, men nyere sorter som tåler transport bedre har overtatt. Lite utsatt for sykdommer. Har en tendens til å bære anenhvert år. (Frankrike)
Rivers Early Prolific (C): Selvfertil. Små frukter, store avlinger som må tynnes. Fruktene modner tidlig, fra 15 august. Lite tre med hengende greiner. Enkel å vedlikeholde og mye brukt tidligere i Norge på grunn av den tidlige modninga. Dårlig resistens mot plommepung og plommegallmidd (England).
Souffriau: Store frukter med god smak. Middels store avlinger. Fin pollensort til seintblomstrende sorter som 'Reeves' og 'Valor'.
Valor: Svært store frukter med god smak. Kun egnet for dyrkning på steder uten tidlig frost på høsten. (Canada)
Victoria (C): Selvfertil. God smak når frukten er godt utviklet. Er mest aktuell som pollensort og kan ikke konkurrere i smak med nyere sorter. Svært store avlinger og ofte for store avlinger slik at det er behov for mye håndtynning. Er hovedsort i konvensjonell dyrking i Norge. Mottagelig for plommegallmidd. Noe utsatt for plommepung, men sjelden skader av betydning. Utsatt for stenfruktet bakteriekreft. Til tross for at Victoria er utsatt for flere sykdommer så er den en uunnværlig sort. God vinterherdighet. (England)

Skadeinsekter og sykdommer på plomme

Bladlus - Aphidoidea : Både røtter, stengler, blader, blomster og frukter og bær kan angripes af forskjellige arter. De første symptomene på angrep av bladlus ses ofte som et klistrete og skinnende belegg på bladoversiden, kalt "honningdugg". Dette er bladlusenes sukkerholdige ekskrementer. Samtidig indikerer det at lusene finnes høyere oppe i treet. Sotdugg kan oppstå, som er et sotaktig belegg på bladene forårsaket av forskjellige saprofyttiske konidiesopper som spiser honningduggen. Disse skader ikke plantevevet, men kan hemme fotosyntesen. Bladlusskader ses ofte som krøllede, abnorme skudd, som utvikles som et resultat av direkte suging. Bladlus plasserer seg der er størst konsentrasjon av næring (sukker og aminosyrer), i knopper og på spissen av planteskudd.

Bladlus har mange naturlige fiender, men disse forhindres ofte fra å komme til bladlusene da lusene svært ofte drives eller gjetes av maur. Maurfeller åpner for rovinsekter. Jordekkeplanter som fordriver maur eller bladlus forebygger. Mange naturlige bladlussprayer er effektive, eksempelvis laget av bastard indigo.

Flekkvingefruktflue - Drosophila suzukii: Denne alvorlige skadegjøreren ble første gang fanget i feller på norsk friland i august 2016. Formerer seg på alle typer myk frukt, deriblant bringebær, bjørnebær, blåbær, jordbær, kirsebær, plommer og druer. Kirsebær og bringebær regnes som særlig attraktive. Skadeomfanget er størst i høstproduksjon av bær. Nibio antar at vinteroverlevelsen i Norge er svært dårlig, men kilder andre steder beskriver den som svært tilpasninsdyktig, også i kaldere strøk.

Frukttremidd - Panonychus ulmi: Utbredt i Sør-Norge. Den overvintrer som egg på barken. Tidlige angrep fører til lyse parti i bladene. Kraftige angrep av frukttremidd kan føre til reduserte avlinger på grunn av redusert fotosynteseaktivitet. Kraftige angrep fører også til redusert blomsterknoppdannelse og redusert avling året etter.

Kjøper du tre ved plantesenter kan det vær lurt å inspisere treet før kjøp. Den har svært mange naturlige fiender, men bruken av store mengder kjemiske midler har ødelagt for de viktigste naturlige fiendene - rovmiddene. Variert vegetasjon skaper gode habitat for naturlige fiender.

Grå monilia - Monilia laxa: De første symptomer på angrep av grå monilia ses umiddelbart etter blomstringen som slappe blader i spissen av angrepne skudd, soppen angriper gjennom blomsten. På utsatte sortar med fruktene i klaser kan angrep av grå monilia gi en god del avlingstap. Soppen sprer seg lett fra frukt til frukt og ofte kan heile klaser råtne. Frukter kan også råtne under lagring Grå monilia overvinter primært i forbindelse med angrepne skudd, men også frukter kan i nogen tilfelle være smittekilde.

Alle tiltak i hagen som reduserer skade på fruktene av insekt eller andre årsaker, vil redusere skaden av monilia.

Gul monilia: Sykdom på frukttrær forårsaket av sekksporesoppen Monilinia fructigena, med konidiestadiet Monilia fructigena. Den fører til en brun råte på fruktene, særlig senhøstes, og på lageret.

Alle tiltak i hagen som reduserer skade på fruktene av insekt eller andre årsaker, vil redusere skaden av monilia.

Heksekostsopp - Taphrinales: Fruktene sveller opp og blir lange og flate, uten stein. Utenpå fruktene danner soppen sekksporer. Senere blir det vekst av svertesopper og fruktene blir mørkfarga og skrumper. Sykdommen kan føre til avlingsreduksjon. De fleste sorter av plomme og er mottakelige.

Honningsopper - Armillaria spp. Undervurdert aktør som kan angripe via inngangssår i røtter. Angrep via røtter gir seg gjerne utslag i at en del av busken dør som hører til den delen av rota som er angrepet. Angrep kan fremtre ganske forskjellig. Noen arter honningsopp kan leve mange år i kjerneveden der den angriper cellulosen og lager hølråte. Aggressive angrep kan føre til at yngre busker dør allerede etter ett år. Hos eldre trær avtar skuddveksten. Honningsopp går ikke langt opp i treet. Honningsopper angriper gjerne levende trær fra en stubbe eller tømmerstokk via soppmycelstrenger og rhizomfer som brer seg utover skogbunnen fra denne basen. Det er slike angrep som ofte blir problematiske fremfor spredning av sporer. Tørkestress er ofte en grunn til at honningsopper klarer å invadere friske trær. Utseende på angrep mistolkes ofte som tørkeskader.

Den beste måten å forhindre angrep er ved forebygging. Unngå at stubber og tømmer blir infisert. Innpod med annen sopp som koloniserer stubben Man kan få betydelige problemer med honningsopp om man etablerer en frukthage på bunn av nyhogd (gran)skog.

Liten frostmåler - Operopthera brumata: Alle slags løvtrær, inkludert frukttrær og bærbusker er utsatt. Liten frostmåler har svinginger i bestanden med topp hvert 9.-11. år. I de årene det er herjinger kan liten frostmåler føre til store økonomiske tap. Larvene kan renske trærne for blad og blomster og slik redusere avlingene drastisk. De små lysegrønne larvene dukker opp tidlig, gjerne ved knopputspring der de graver seg inn og utholder blad- og blomsterknopper. Ved mindre angrep blir det en mer naturlig uttynning som kan være av det gode. Meisekasser og høy biodiversitet er den beste løsningen mot frostmålere. Limbelter på trærne har vist seg effektivt for å forhindre invasjon, de forhindrer den vingeløse hunnen å komme seg opp i trærne og legge egg.

Plommegallmidd - Eriophyes similis/Phytoptus similis: Plommegallmidd er vanlig utbredt på plomme langs kysten fra svenskegrensen til og med Rogaland. Hunnene overvintrer under knoppskjell og i barksprekker. Midden forårsaker runde, 2-3 mm store pungformete galler på undersiden av bladene, særlig langs bladkanten. Også fruktene kan bli angrepne, og de blir da misformete med ujevne utvekster og innsunkne felt i fruktskallet. Plommegallmidd er mikroskopiske og kan ikke ses med det blotte øye. Det er fremdeles usikkert hvilke nyttedyr som lever på plommegallmidd.

Plommepung - Taphrina pruni: Soppsykdom. Infeksjon finner sted i perioden fra knoppsprett til rett før blomstring. Sopptråder (hyfer) vokser fort gjennom de unge fruktene og gjer dei misformet og uspiselige.

Fjern slåpeplommetre med plommepung i nærheten. Skjær bort gammel fruktved på infiserte tre.

Plommeveps - Hoplocampa flava & Hoplocampa minuta: Plommevepsen kan visse år føre til stor økonomisk skade på plommeavlingane. Særleg i Ryfylke er plommevepsen et problem, men utviklinga de siste årene tyder på at plommevepsen er på vandring nordover. Noen plommesorter er mer utsatte for skade enn andre.

Når mange småfrukter gulner og faller av ikke så lenge etter blomstring bør man sjekke for små hull i fruktene. Plommevepsen legger egg inne i blomsten og det er larvene som ødelegger plommene. Plommesorter som har overdreven bæring kan faktisk dra nytte av plommevepsen, siden den voksne vepsen er en god bestøver.

Plommevikler - Cydia funebrana: Plommevikleren er utbredt på Sør- og Østlandet, men er avhengig av høye sommertemperaturer for å sverme og legge egg. Skadepotensialet i Norge er derfor ikke så stort, men ved varme somre kan denne vikleren gjøre stor skade. Fra inngangshullet til larvene tyter det ofte ut gummiflod som er et forsøk fra plommetreet på å reparere inngangssåret til vikleren. Larvegangen blir fort brun, og er da tydelig gjennom skinnet fra utsiden. Larvene spiser fruktkjøtet rundt steinen, og avføring fra larvene blir liggende der. Angrepne frukter modner tidligere og fører til tidlig kartfall.

Siden plommeviklerlarvene lever mesteparten av livet inni plommene, er ikke nebbteger, gulløyelarver, marihøner osv viktige naturlige fiender for larvene. Virus, bakteriar og sopp som kan smitte egg og unge larver er trolig naturlige fiendar til plommevikleren. Har man mulighet til å samle inn angrepne frukter før larvene forlater disse vil det ha en positiv effekt til etterfølgende år. Plommeviklere overvintrer som fullvoksen larve i silkekokong under løs bark eller andre liknande steder. Fester man bølgepapp rundt treet lures ofte larvene til å overvintre der, og fjerner man vinterstid denne, så fjerner man samtidig larvene.

Sekundære saprofytter: Soppinfeksjoner som følger andre soppinfeksjoner og andre skader ødelegger for lagring og smitter andre lagrede frukter: Fruktskimmel (Rhizopus stolonifer) og penselskimmel (Penicilium sp.)

Rødvorte - Nectria cinnabarina: Saprofytt eller nedbryter som trenger inn i dødt plantemateriale på busker og trær. Kan fungere som skadegjører på levende busker og trær selv om den ikke kan vokse på levende plantevev. Soppen utskiller enzymer som dreper omkringliggende plantevev, og kan slik lage inngangssår for andre patogener.

Rødvorte finnes overalt og er en typisk generalist eller opportunist som vokser på mange arter. Beskjær bort infiserte grener, men vær da nøye med å lage rene kutt der treet/busken lettere kan lage sårhelingsvev. Beskjæring bær gjøres på det tidspunkt som er mest egnet for arten, og bør også gjøres på døde greiner som ikke er infisert av rødvorte.

Stenfrukt bakteriekreft - Pseudomonas syringae: Er større problem på yngre trær som kan avgå med døden i løpet av et år. Ofte dør hele greinpartier på yngre og eldre trær, men eldre trær vil som regel komme seg med tiden. Vanskelig å diagnostisere siden baktierien kan ligge skjult i plantevevet før den bryter ut.

Det finnes motstandsdyktige sorter. Unngå beskjæring i fuktige perioder. Fjern smittemateriale fra hagen. Unngå dårlige jordforhold og overgjødsling med nitrogen. Unngå tørkestress på yngre planter og unngå vannsyk jord, og plant på steder som lett tørker opp etter regnskyll

Stor frostmåler - Erannis defoliaria: Larvene lever på ulike løvtrær, inkludert frukttrær og bærbusker. Frostmålerene går helst på eple, mens pære og plomme er minst utsatt. Blader og blomster på hele trær kan bli snauspist enkelte år. Det har vært flere masseutbrudd, særlig på eik i skogområdene langs sørlandet. Der har store skogsområder blitt snauspist. Snauspising påvirker veksten hos trærne. Men den fører sjelden til at trærne dør. Meisekasser og høy biodiversitet er den beste løsningen mot frostmålere. Limbelter på trærne har vist seg effektivt for å forhindre invasjon, de forhindrer den vingeløse hunnen å komme seg opp i trærne og legge egg.

Sølvglans - Chondrostereum purpureum: Sølvglans forårsakes av parasittsoppen Chondrostereum purpureum, som er en relativt vanlig og svært skadelig sykdom i de fleste fruktartene. Den er spesielt fremtredende i rosefamilien.

Ved angrep av sølvglans blir det hulrom mellom det ytre cellelaget og resten av bladplata. Bladene blir seende matte og litt sølvaktige ut, og beskjærer man infisert grein vil man se en sort marg. Når buskene er i ferd med å dø helt ned, dukkar det opp tett i tett med kjuker oppover som videre blir en smittekilde for andre vekster.

Sølvglans er vanlig på frukttre, spesielt på plomme og moreller, men også eple, pære og kirsebær kan få angrep. Soppen er også registrert på solbær, rips, gran, furu og mange løvtre.

Beskjær infisert materiale med sterilt verktøy for å unngå spredning. Ved kraftigere angrep anbefales nedkjæring av hele trær og busker. Beskjæring av plommer og kirsebær sommerstid anbefales, siden sølvglans ikke sporulerer før på høsten og kan dermed ikke angripe åpne beskjæringssår. Sommerstid er det også mulig å se hvilket materiale som er infisert.