Blomstergruppe B-C, bør plantes sammen med sorter som Herrepære eller Bonne Louise. Triploid. Høstes fra midten av september når den modner. Kort lagringstid. Godt utviklet frukt holder seg på kjølelager til desember.

En av de eldste kjente pæresortene. Den var vanlig kjent allerede på 1600-tallet i Frankrike, og den kan være mye eldre enn det. Plinius (23-79 e. Kr.) nevner en sort som kan være Gråpære. Til Norge var den i hvert fal plantet allerede midt på 1700-tallet, og var en av hovedsortene i Norge gjennom 1800-tallet. I frukttellinga fra 1946 var 8 % av pæretrærne, noe over 9000 trær, Gråpære. Den var vanlig dyrket på Øst-Sør- og Vestlandet i områder uten alt for mye nedbør. Også i dag plantes det noe gråpære.

Frukten er liten til middels stor. Pære- toppformet, ofte med den ene halvdelen bedre utviklet enn den andre. Skallet er tykt og noe rutt. Grunnfargen er grågrønn på skyggesiden og gråbrun med litt rød dekkfarge på solsiden. I tillegg har frukten kanelfarget rust med karakteristiske hvitgrå tettsittende skallpunkter over hele frukten. Fruktkjøttet er ikke helt hvitt, noe grynet, smeltende, saftrik og passe søt. Svært god spisepære med særegen smak. Hadde den ikke vært så liten ville den pekt seg ut som den kanskje aller beste spisepære sorten.

Treet vokser usedvanlig kraftig og danner en høy og noe utbredt krone. Treet blir veldig stort. Gråpære er en av de mest hardføre pæresortene, og blir ikke skadet av vinterfrost på flatbygdene inne i Østlandet. Lite kravfull sort. Den kan bli fullt utviklet og velsmakende selv der sommeren er kort, bare den er varm som i innlandsbygdene på Østlandet. Ikke egnet i kyststrøk med mye nedbør. Ved lite nedbør blir fruktene i minste laget. For optimal utvikling bør sorten plantes i dyp og varm jord, gjerne med tyngre leirbunn. I veldrenerte lettere jordtyper blir fruktene for små, det samme gjelder for leirjord med grunt moldlag. Det hjelper ikke med mye næring om jorda ikke kan holde på kapillært vann. Dyrkes den på sterktvoksende frøstammer, må det være svært god avstand mellom trærne. Podes den på kvede tenderer fruktene mot å bli små, og trærne svake. Kommer seint i bæring, særlig i nedbørsrike områder. Bærer typisk i veksel annethvert år. Eldre trær tar ofte to hvileår etter gode fruktår.

Svært utsatt for skurv på frukt, blad, skudd og greiner. I områder med mer enn 1500 mm nedbør frarådes dyrking av denne sorten. Grei resistens mot frukttrekreft.