Honningsopp kan ofte mistolkes som tørkeskader. Her er en rotdel av spisslønn (Acer platanoides) angrepet med følgen at tilhørende grein har dødd.

Honningsopp med flush ved foten av sommereik. Soppen angriper ofte sammen med et orkester av aktører (Annen sopp og insekter) som hjelper hverandre med å bryte ned treets forsvarverk. Barkebiller og honningsopp på gran er svært utbredt i Norge

Infiserte tømmer gir en langvarig base for angrep på friske trær. Honningsopp er opportunister og angriper svært mange arter (Ca. anslag er 700 vertsplanter).

Flush av sopphatter fra underjordiske røtter av angrepet tre

Honningsopp mycel i kambielaget (mellom barken og veden) på en nylig avdødt eik . En sikker måte å identifisere angrep på levende trær er å skjære av en bitte liten bit bark for å se etter hvitt mycel.

Vekstredduksjon, små blader/nåler, høstfarger på bladene på sommeren og greindød kan alle være signaler på infeksjon. Det anslås at ca. 10% av alle grantrær i Norge er infisert, trolig skyldes mye av dette samarbeid med granbarkebillen. Døende gran produserer typisk store mengder småkongler. Etablering av nyplantasjer på hogstfelt etter gran og eik er svært risikabelt. Har det vært honningsoppinfeksjon, så har disse en god base å jobbe fra i form av døde røtter og stubber i godt over 10 år.

Forebygging via sopp med sterke toksiner er mulig, silkekjuke har også ry på seg for å kunne fortrenge honningsopp

Næringsstoffer overføres over lange strekninger gjennom rhizomorfer

Rhizomorfer mellom barken og veden ved basen av en død sukkerlønn

Foto ©  Guren Efferus