Jordskokk - Helianthus tuberosus

Flere bilder av Jordskokk

Jordskokk - Helianthus tuberosus

Navn

Jordskokk

Latinsk navn

Helianthus tuberosus

Familie

Kurvplantefamilien

Herdighetssone

Frøbehandling

Formeres fra rotknoll

Spiselig

Medisinsk

Kjente farer

Ingen kjente

Bladfellende/Eviggrønn

Bladfellende staude

Ytelsesevne

Jorddekkende egenskap

Jordsmonn

Skygge/sol preferanse

Skygge/ Sol toleranse

Fruktbarhet

Jordskokk - knoller
Leveres september/oktober 2017

Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.

Klumpformende staude fra Nord-Amerika som blir ca 2-3 meter høy og 40 cm vid. Lager rotknoller som er spiselige og kan høstes på vinteren, eller på høsten etter at frosten har satt inn. Rotknollene kan spises rå, kokes, friteres eller stekes. Har halvparten så lang koketid som poteter. Inneholder mye stivelse og store mengder av det komplekse sukkeret inulin på høsten: Inulin tåles av diabetikere og nyere forskning har vist at inulin kan øke kroppens evne til å ta til seg kalsium, i tillegg til å ha fordelaktige effekter på fordøyelsen. Inulininnholdet reduseres gjennom vinteren til et minimum på våren. Har rykte på seg for å være vanskelige å skrelle, men mange av sortene som er listet opp nedenfor er velegnede for skrelling. Kok før skrelling, det er lettere. En rasktvoksende liten vindbryter. Rotknollene bør graves opp hvert år ellers vil planten forfalle. Det vil alltid være rotknoller igjen som lager nye planter etter at det er blitt gravd opp. Bør beskjæres når de blir mye over 1 meter ellers kan de blåse overende. Plantes med 40-60 cm avstand, 15 cm dypt. Nye skudd dukker opp relativt seint på våren, men vokser raskt etter det.

Seine sorter som trenger kort dag for å blomstre kan komme for seint i blomstring under norske forhold, det blir verre dess lenger nord man er. Disse sortene tenderer mot å gi mye bladmasse og liten eller ingen knolldannelse. Knollene er imidlertid jevnere og lettere å rengjøre. Typisk for jordskokk er at tidlige sorter har mer ujevne knoller enn seinere sorter. Det finnes imidlertid en teknikk for å få til jordskokk lenger nord i landet. Jordskokk er en kortdagsplante, og det er dette som skaper problemer lenger nord, også tildels i sør. Ved lang dag gir den stor grønnavling og liten knollavling. Tilveksten hos knollene kommer ikke riktig i gang før dagene er blitt kortere om høsten. Det er altså en stor fordel å dyrke jordskokk der høsten er lang og mild slik at vekstsesongen kan bli så lang som mulig. En god del kan bøtes på kravet til kort dag ved å holde planten tildekket den første tid av vekstperioden. Dette kan enklest gjøres ved å forspire knollene fra ca. 1. april til utplanting ca. 15. – 20. mai. Videre kan bladverket tildekkes slik at planten får under 12 timers dagslys. Ved en slik forkultur kan det oppnås større avling og penere knoller. Det ser ut som en slik kortdags-behandling forandrer stoffproduksjon hos plantene. Denne stoffproduksjonen bestemmer så blomstring, vekst og knolldannelse.

Formering av jordskokk

: Lett

: Noe vanskelig

: Svært vanskelig

Deling: Deling av rotknoll på høsten. Har svært kraftig vekst. Grav opp planten og velg ut friske rotknoller som legges i torv til overvintring. Del rotknollene og plant ut tidlig på våren så snart jorda kan arbeides med.

Stiklinger: Stilkbasestiklinger på våren. Skudd på 10-15 cm med mye underjordisk stengel plantes i lett skygge i veksthus og plantes ut på sommeren.

Jordskokk sorter

Bianca: Italiensk sort. Blomstrer tidlig og er mindre avhengig av daglengde enn mange andre sorter.
Boston Red: Store rotknoller.
Dave's Shrine: Går også under navnene 'Wolcottonian Red' og 'Judy’s Red'. Lange og rasktvoksende rotknoller med rødt skinn.
Dwarf Sunray: Lavtvoksende. Rotknoller med tynt skinn som sitter i en tett klynge rundt hovedstammen. Store avlinger.
Fuseau: Store og uniforme rotknoller. Svært god smak. Store avlinger.
Garnet: Lange og runde rotknoller som har lilla skinn. Svært store avlinger.
Gerard: Rotknoller med rosa skinn. Moderate avlinger.
Golden Nugget: Gulrotformede rotknoller.
Jack's Copperclad: Mørk kobberaktig lillafarge. God smak.
Mulles Rose: Store og hvite rotknoller.
Red Fuseau: Rødskinnede rotknoller. Vokser raskt. Lange og jevne knoller. Tørketolerant.
Rika: T-formede rotknoller, ekstra høyt inulin innhold. Ungarsk.
Rubick: Runde, jevne og røde knoller. Polsk.
Stampede: Raktvoksende og hvite rotknoller. 'Stampede' er identisk med 'Dagnøytral' og er utvalgt av en indianerstamme fra Nord Ontario i Canada.
Sugarball: Hvite og svært søte rotknoller. Store avlinger.
Waldoboro Gold: Gul sort med opprinnelse fra kysten av Maine i USA.
Wilton Rose: Lange rotknoller med lilla skinn.

Landsorter av jordskokk

Mange av sortene som er klassifisert etter stedsnavn er egentlig ikke sorter, men trolig varianter av sorter som eksempelvis 'Dagnøytral' eller 'Stampede'. De er genetiske varianter av jordskokk samlet inn fra hele landet i regi av Nordisk Genbank på 1990-tallet, plantene har fått stedsnavn når sort ikke er kjent.

Abildsø:
Amerika: Store rotknoller.
Auen:
Avella: Blomstrer uavhengig av daglengde. Hvite og ovale knoller. Store avlinger. Norsk.
Bergly:
Brekke:
Bretagne: Hvite og ovale knoller. Svært store avlinger. Fransk.
Dagnøytral: 'Dagnøytral' er identisk med 'Stampede'. Blomstrer tidligere enn andre sorter og er mindre avhengig av daglengde. Introdusert på 1970-tallet og er blitt et slags hovedsort i norske hager. Kan begynne å blomstre i Sør Norge allerede i august og kan gi avlinger langt større enn potet. Sorten kan også gi ok avlinger lengre nord i landet. Knoller er store og ganske ujevne i formen og derfor vanskelige å rengjøre. Planten sprer seg langsomt i forhold til mange andre sorter.
Dreier:
Dømmesmoen:
Elverum: Trenger korte dager for å blomstre, hvis ikke får den mye bladmasse og lite knoller. Gir svært lite avlinger lenger nord i landet. Jevne gulrotformede knoller med god smak.
Glasgow:
Gram: Hvite og ovale knoller. Store avlinger. Norsk.
Hageby:
Haugå:
Hedde:
Helsinki: Hvite og runde knoller. Store avlinger. Finsk.
Hvaler: Hvite og runde knoller. Store avlinger. Norsk.
Inderøy:
Kapell:
Kirkeøy: Hvite og runde knoller. Norsk.
Klappane:
Laudal:
Mjøs:
Moskva: Rød, tynn og avlang. Innført til Norge i 1986.
Naust:
Nesodden:
Nordgård:
Planck: Hvite, jevne og mandelformede knoller. Tysk.
Sainsbury:
Saturn: Hvite og runde knoller. Store avlinger. Norsk.
Slagedal: Hvite og runde knoller. Store avlinger. Norsk.
Solkroken:
Stretlali:
Suiestad: Hvite og mandelformede knoller. Store avlinger. Norsk.
Søm:
Teisen:
Tofte:
Tysnes: Hvite og runde knoller. Svært store avlinger. Norsk.
Tørdal:
Wuestman:
Wærenskjold: