Planteshop Frø- og plantekatalog Plantebistand Kurskalender Humle- og bieplanter Planter inndelt etter herdighetssone Plantepakker Hva er en skoghage? Bilder fra en skoghage Nitrogenfiksering Jorddekkere Vindbrytere Trær Busker Stauder Systemplanter Andre planter Skadeinsekter og nytteinsekter Plantesykdommer Planteformering Beskjæring Ugressmiddel Efferus veksthus på "Dyrking av Storhassel i Norge" på Skadeinsekter, nytteinsekter og plantesykdommer på Hvem er Efferus? Kontakt Åpningstider

Flere bilder av Grønnkattebusk

Grønnkattebusk (Minikiwi) - Actinidia arguta

.

Navn	Grønnkattebusk - Minikiwi
Latinsk navn	Actinidia arguta
Familie	Actinidiaceae (Kattebuskfamilien)
Herdighetssone	til
Frøbehandling	KS13
Spiselig
Medisinsk
Kjente farer	Ingen kjente
Bladfellende/Eviggrønn	Bladfellende klatrebusk
Ytelsesevne	3
Jorddekkende egenskap	x
Jordsmonn
Skygge/sol preferanse
Skygge/ Sol toleranse
Fruktbarhet	H+H

Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.

En klatrende busk fra de asiatiske skoger som kan klatre opptil 30 meter. Den vokser mellom 2 og 4 meter i året. Trives godt mot en vegg. Bladene springer ut ganske tidlig på våren slik at yngre planter bør beskyttes mot sein frost. Blir blomstene tatt av frost vil den ikke bære frukter, men den kommer seg til påfølgende år. Har gode spiselige søte frukter med en diameter på ca 25 mm. Fruktene er svært gode helt rå og har et c-vitamininnhold som er 5 ganger høyere enn solbær, og de er søtere enn vanlig kiwi. Fruktene modnes fra september til november, og de bruker lang tid på å modne. Man må noen ganger vente helt til bladene har falt av, men man risikerer at fruktene faller av hvis man venter for lenge. Beskytt mot katter som elsker å spise planten. Grønnkattebusker har grunne røtter og har svært lang levetid. Den tåler konkurranse fra jorddekkere med grunne røtter - samt gress - så snart den har etablert seg. Den pollineres av både vind og insekter. De liker jord med høyt næringsinnhold og trives best med en ph mellom 5.0 og 6.5. Beskyttelse mot sterk vind og frostlommer er svært viktig. Vær forsiktig med å samplante den med for mange nitrogenbindere, siden det kan føre til kraftig bladvekst og lite frukter. Kan fint trenes opp diverse anordninger på same måte som vinplanter, men det kan være tidkrevende og dessuten skape behov for ekstra vind- og sneglebeskyttelse. Et langt enklere alternativ er å trene den på lavere greiner i en skog der den allerede har vindbeskyttelse. Den er svært nyttig å samplante med lind som styves regelmessig. Der konkurrerer den ikke med andre fruktavlinger og får en perfekt plukkhøyde. Planten må uansett trenes oppover i ung alder, og alle sideskudd må knipes eller benyttes som stiklinger til nye planter, slik at hovedveksten konsentreres om en grein. Dette for å gjøre den utplantningsklar så snart som mulig. De fleste fruktene bæres på 2 til 3 års gammel vekst, og bør beskjæres seint på vinteren eller tidlig på våren før den kommer i vekst. Man beskjærer da greiner som har bært frukter i 2 år allerede, evt skadede greiner og rotskudd. Noen få sorter er selvfertile, men de aller fleste trenger både han- og hunplanter. Det trengs en hanplante pr 6-8 hunplanter som må være innen 15 meters avstand. En fullvoksen plante har kapasitet til å produsere 50 kg frukt på ett år. Faste modne frukter kan lagres i kjøleskap i 3 måneder.

Formering av grønnkattebusk

          : Lett
     : Noe vanskelig
  : Svært vanskelig

Frø: Frøene spirer etter ca 2 mnd hvis de er helt ferske. Stratifiserte frø trenger ofte lenger tid på å spire. Både hun- og hanplanter trengs for å produsere frø og frukter. De aller fleste frø blir til hanplanter. Krysspollinerer med sorter og rødkattebusk. Dyrkes i delvis skygge i drivhus første vinter. Kan plantes ut når de er over 30 cm. Frøplanter vokser raskt og blomstrer og setter frukt allerede etter 2-3 år.

Stiklinger: Semimodne stiklinger tidlig på sommeren.
                       Hardvedstiklinger. Sent på høsten, tidlig vinter.

Avleggere: Enkle avleggere hvis bare en eller to planter trengs..

Poding: Pisk og tunge. Sorter kan podes på frøplanter.

Grønnkattebusk sorter

Ambrosia: Store og søte frukter. Krever gode bestøvningsforhold.
Anna: (‘Ananasnaya Michurina’) Hunplante. Svært hardfør og kraftig vekst. Store ovale frukter på 30-40mm x 25 mm. Svært god smak, ‘Ananasnaya’ betyr ananaslik på russisk. Trolig en kryssning: Actinidia arguta x kolomikta. (Russisk).
Bayern: Samme som 'Weiki female'. Tysk.
Var. cordifolia (Cordifolia): Hunplante. God fruktkvalitet som er ekstremt søt.
Dumbarton Oaks: Hunplante. Modner tidlig. God fruktkvalitet som er spesielt søt.
Geneva: Hunplante. Kraftig vekst med store blader. Frukter på 25 mm. Modner seint.
Geneva 2: Hunplante. Kraftig vekst. Frukter på 25 mm. Modner seint.
Issai: Delvis selvfertil. Medium store frukter med god smak. Mindre kraftig vekst. Gir bedre avlinger når den pollineres av en hanplante. Actinidia arguta x rufa (Japansk).
Jumbo: Hunplante. Italiensk variant med svært store gul-grønne søte frukter.
Kens Red: Hunplante. Røde frukter på 25x25 mm med god smak.
Kiwai Vert: Hunplante. Store grønne frukter med god smak.
Late Green: Hunplante. Frukter på 25-30 mm. Store avlinger. Knopputspring svært seint, unngår seinfrostskader.
Late male: Hanplante. Knopputspring svært seint, unngår seinfrostskader.
Meader: Hanplante. God til å pollinere 'Anna' og 'Cordifolia'.
MSU: Hunplante. Frukter på 25x40 mm med god smak. Kraftig vekst og delvis selvfertil.
Purple: Hunplante. Store lilla frukter med god kvalitet.
Rogów: Hunplante. Store frukter med god kvalitet (Polsk).
Purpurea Sadowa: Hunplante. Store velsmakende frukter på 35 mm. Trolig en hybrid: Actinidia arguta x purpurea (Ukrainsk)
Tage: Hanplante. Spesielt utvalgt for nordiske forhold. Blomstring passer godt med pollinering av 'Tina'.
Tina: Hunplante. Spesielt utvalgt for nordiske forhold. Store frukter som modner seint.
Weiki female: Hunplante. Gir store avlinger med grønn-brune frukter. Ligger ganske nær opptil vanlig Kiwi i smak.
Weiki male: Hanplante. God til å pollinere alle typer hunplanter.

Beskjæring av grønnkattebusk

Beskjæres seint på vinteren eller tidlig på våren før den kommer i vekst. Kort ned kraftige eller malplasserte skudd på sommeren. Som fruktavlende busk er grønnkattebusk fin å trene på lavere greiner i en skog der den allerede har vindbeskyttelse. Den er svært nyttig å samplante med lind som styves regelmessig. Der konkurrerer den ikke med andre fruktavlinger og får en perfekt plukkhøyde. Planten må uansett trenes oppover i ung alder, og alle sideskudd må knipes eller benyttes som stiklinger til nye planter, slik at hovedveksten konsentreres om en grein. Dette for å gjøre den utplantningsklar så snart som mulig. De fleste fruktene bæres på 2 til 3 års gammel vekst, og bør beskjæres seint på vinteren eller tidlig på våren før den kommer i vekst. Man beskjærer da greiner som har bært frukter i 2 år allerede, evt skadede greiner og rotskudd. Eldre hovedstammer bør beskjæres helt ned til basen innimellom. Tåler beskjæring svært godt. Skal den benyttes som prydbusk beskjæres den helt annerledes.