Upløyd mark
Myter og utfordringer ved å drive jordbruk uten pløying
Våronna begynner med pløying, harving og trommling hvert eneste år, men må det være sånn? Kan man dyrke korn, grønnsaker og andre årlige avlinger i stor skala uten å pløye først?Poenget med pløying er at jorda skal løses opp slik at røttene raskere skal kunne utvikle seg. Et annet poeng er at topplaget med kompost blandes inn med jorda slik at den kan fungere som næring for plantene. Videre fjerner pløying og harving ugress og gjør jordoverflaten ren og bar og klar for det nye frøet som skal såes og trommles.
Løs jord og kompost
Hvis plantene ikke klarer å penetrere jorda og har problemer med å vokse i den, så er det noe galt med jorda. Mye traktorbruk pakker den sammen. Meitemark og allierte graver i jorda og blander inn toppkompost langt mer produktiv enn det en spade eller plog kan få til. Hvis jorda har mye tungfordøyelig kvistavfall fordi den drives mer som en skoghage vil sopp kunne gjøre den nedbrytende jobben før meitemarker og andre insekter og bakterier tar over. Mark kan skape så mye som 25-50 mm ekstra hummus på jordoverflaten der jorda er i helsemessig god stand og meitemarken har nok overflateavfall eller kompost å ta av.Ugress
Luking er tidkrevende og en nær umulig gesjeft for den som driver større. Men er det mulig å drive jordbruk uten enorme mengder ugress som må fjernes eller forhindres ved hjelp av ugressmidler? Det første man unngår ved å pløye er å gi nye muligheter til den enorme mengden frø som har ligget i dvale uten å vekkes av lys. Men ugress dukker opp, og årlige ugressplanter danner frø raskt. Poenget er å få til et felt uten ugressplanter som danner frø i utgangspunktet og det krever en god del innsats i starten. Ett års jordddekke gir en usedvanlig god start, og påfølgende fjerning av stedvis ugress ukentlig første sommer i kombinasjon med andre teknikker gir god uttelling. Samplanting med egnede planter som fungerer som et jorddekke som beskytter hovedavlingen, eller vekster som på annen måte kan bidra til at hovedavlingen yter bra. Og man har sopp...Sopp
Sopp er ikke bare mat og medisin. Sopp er et bioteknologisk hjelpemiddel som kan hjelpe oss til å skape en helt ny type landbruk som kan løse mange av de presserende utfordringene dagens landbruk står ovenfor.Hovedutfordringene til det moderne landbruket består i at jordsmonnet utarmes, forgiftes og at en av de viktigste innsatsfaktorene (fosfor) er i ferd med å bli en knapp ressurs.
Jordsmonnet utarmes ved at mye hentes ut i form av avlinger, og at lite føres tilbake i form av gjødsel. Jordsmonnet slites ned for hver avling, og innholdet i jordsmonnet robbes helt for visse typer mineraler og sporstoffer som ikke finnes i gjødselet som påføres. Planter henter ideelt et stort spekter av stoffer fra det periodiske system, mens et fåtall av disse komponentene finnes i gjødsel, og da særlig kunstgjødsel. Plantens mangler blir til konsumentens mangler.
Jordsmonnet forgiftes ved en utstrakt bruk av plantevern- og ugressmidler. Forgiftingen fører i lengden til at det er vanskelig å dyrke levedyktige planter, og rester av av midlene i plantene gir utslag i et vidt spekter av potensielle sykdommer hos den som konsumerer plantene.
Mineraler og sporstoffer
Når et plantefelt mister sitt mycel som følge av moderne landbrukspraksis så mister det sin viktigste allierte. Mycelium konsumerer bergarter, til og med granitt og marmor.Mycorrhiza sopper
Mycorrhiza koloniserer vertsplantens røtter hvor den får en relativt konstant tilførsel av karbohydrater. Til gjengjeld hjelper soppen planten med å suge opp vann og mineraler (Fosfor, boron, kobber, nitrogen, kalium, selenium, sulfur og sink). De aller fleste trearter, og mange stauder, toårige og årlige - ikke bare lever i symbiose med mycorrhizaer, men er avhengig av dem. Mycorrhizasymbiosen kan i tillegg redusere tørke og temperaturstress, øke røttenes levetid, forbedre nitrogenbindingsprosessen, gi beskyttelse mot sykdomsfremkallere. Soppmycelet kan også transportere nitrogen og fosfor fra planter som har mye tilgang til mineraler til planter som vokser i mineralfattig jord - titalls meter unna. Planter som vokser med en ideel symbiose med mycorrhiza sopper kan gi 4-5 ganger så store avlinger som planter som ikke lever i symbiose i det hele tatt. Mycorrhiza soppene tåler de fleste jordsmonn, men er veldig sårbare for forstyrrelser i jorda, bar jordoverflate og nitrogenmangel. Moderne jordbruk er derfor fullstendig ødeleggende for soppen. De fleste mycorrhiza soppene er ikke knyttet til en spesiell plante, men vil danne symbiose med mange forskjellige arter. En enkelt mycorrhizasopp kan danne symbiose med mange planter på tvers av arter, og kan der den kan vokse uforstyrret bre seg over mange tusen mål. Dette er også grunnen til at relativt solelskende arter kan klare seg i skyggefull skog som småtrær: unge trær har vansker med å danne sukker via fortosyntese når den vokser som underskog, soppen henter da typisk sukker fra rotsonen til større trær. Kontrollerte forsøk har illustrert at mengde sukker som hentes er proporsjonal med mengde skygge.Saprofytter
Planter svekkes av stress (tørke, forurensing etc), sykdommer og utsulting. Ved å matche kompatible planter og insekter med introduserte primære saprofytter i et nytt system, så kan man for en stor del styre økosystemets utvikling. Spesielt der det er drevet tradisjonelt landbruk eller snauhogst kan man få en knallstart på skoghagen hvis en danner grunnlaget med sopp først. Sopp kan også benyttes til filtrere rent vann og rense opp forurensing og tungmetaller i områder som i utgangspunktet er lite egnet for matauk. Hver art har et mycelium som bryter ned organisk materie med hver sin egne unike mix av av enzymer og syrer. For å unngå at soppen utkonkurreres av uønskede arter så bør man ta utgangspunkt i stedegne arter av sopp som er konkurransedyktige akkurat i det området.