Planteshop Frø- og plantekatalog Plantebistand Kurskalender Humle- og bieplanter Planter inndelt etter herdighetssone Plantepakker Hva er en skoghage? Bilder fra en skoghage Nitrogenfiksering Jorddekkere Vindbrytere Trær Busker Stauder Systemplanter Andre planter Skadeinsekter og nytteinsekter Plantesykdommer Planteformering Beskjæring Ugressmiddel Efferus veksthus på "Dyrking av Storhassel i Norge" på Skadeinsekter, nytteinsekter og plantesykdommer på Hvem er Efferus? Kontakt Åpningstider

Flere bilder av Solbær

Solbær - Ribes nigrum

Navn	Solbær
Samisk navn	čáhppesjieret
Latinsk navn	Ribes nigrum
Familie	Ripsfamilien
Herdighetssone
Frøbehandling	X
Spiselig
Medisinsk
Kjente farer	Ingen kjente
Bladfellende/Eviggrønn	Bladfellende busk
Ytelsesevne	4
Jorddekkende egenskap	-
Jordsmonn
Skygge/sol preferanse
Skygge/ Sol toleranse
Fruktbarhet	SF

Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.

Bladfellende busk som blir ca 2 meter høy og 1 meter vid. Solbær har et grunt og sterkt forgreina rotsystem, på et område som er 50% større enn det busken dekker. Ca 3/4 av rotsytemet finnes i de øvre 25 cm av jordlaget.

Tidlig frost reduserer solbærbusken sitt immunforsvar og kan gjøre den mottagelig for bladflekk og bladfall sopper. Generelt råd for sørlige områder på Østlandet er å plante solbær i nordhelling slik at vegetering ikke starter for tidlig. Dette kan også motvirke frost i blomst på tidlige sorter som 'Ben Tron'.

Bærer søte og saftige bær mellom midten av juni og midten av september - avhengig av sort. Bærer bær i 15-20 år, opptil 4 kg. pr. busk. Kan spises rå, og er holdbar i opptil 2 uker. Kan syltes, saftes eller lagres på andre måter.

Konservering av solbær

Solbær syltetøy

Formering av solbær

          : Lett
     : Noe vanskelig
  : Svært vanskelig

Stiklinger:Hælstikling på 10-15 cm av semimoden vekst i juli og august. Hardvedstiklinger, gjerne med hæl. 20-25 cm med kun 2 skudd stikkende over jordoverflaten. Behold alle skudd på stiklingen slik at mange skudd dannes under jordoverflaten. Kan stikkes direkte i jorden utendørs.

Solbær sorter

Ben Alder: Midtsesong. Store avlinger med store bær av god kvalitet. Høyt C- vitamininnhold. God resistens mot solbærmeldugg, men utsatt for filtrust, solbærgallmidd og solbærgallmygg. Må gjødsles og beskjæres godt for å få tilfredstillende vekst. Skotsk sort fra 1988.
Ben Connan: Midt-/seinsesong. Svært store avlinger med store bær på kompakte busker. Svært motstandsdyktig mot solbærgallmygg.
Ben Gairn: Tidlig sesong. Store avlinger med store bær som har svært god smak. Ny sort som er svært motstandsdyktig mot sykdommer.
Ben Hope: Midtsesong. Svært store avlinger med svært god smak. Ny sort som er svært motstandsdyktig mot sykdommer.
Ben Lomond: Midt-/seinsesong. Store bær med svært god smak.
Ben More: Midt-/seinsesong. Store avlinger med svært store bær.
Ben Nare: Tidlig sesong. Oppkalt etter Narefjell i Sauherad. Namngitt i 2001. Svært tidlig, yterik sort med modning i siste halvdel av juli. Blomstrer tidlig og kan være utsatt for nattefrost. Opprett vekseform og høy grad av resistens mot solbærmeldugg. Mottakelig for filtrust og bladflekksykdommar. Søte og store bær i middels lange klaser. Høyt C- vitamininnhold.
Ben Nevis: Midt-/seinsesong. Svært store avlinger med store og litt søte bær.
Ben Sarek:Midt-/seinsesong. Store avlinger med store bær på små busker.
Ben Tirren: Svært sein sesong. Store avlinger med store bær som har svært god smak.
Ben Tron: Tidlig sort. Oppkallt etter Tronfjellet i Hedmark. Blomstrer tidlig og kan vere utsatt for frost under blomstring. Høy busk med store bær i lange klaser som modner jevnt. Sterk mot solbærmeldugg, men mottakelig for bladflekksopper, filtrust og solbærgallmygg. Produktiv sort med opprette, stive greiner, men svakt greinfeste. Fornyer seg dårlig uten beskjæring. Søt god smak. Høyt innhold av vitamin C. Skotsk.
Black Reward: Midt-/seinsesong. Store avlinger av medium til store bær med god smak. Bærene sitter i lange klaser.
Byelorussian: Tidlig sesong. Store avlinger med store og søte bær. Svært hardfør, blomstene tåler også frost (Russisk).
Hedda: Tidlig-/ midtsesong. Kryssing mellom 'Øjebyn' x 'Melalahti'. Store avlinger med middels store bær. Moderat avling. God smak, men lavt C- vitamininnhold. Har liggende vekstform og er utsatt for angrep av bærbuskbladfall. Mye brukt kommersielt tidligere i Norge. Sterk mot solbærmeldugg men utsatt for filtrust (Norsk sort fra 1985).
Hystawneznaya: Svært tidlig sesong (Før St. Hans). Svært hardfør, blomstene tåler også frost (Russisk).
Jet: Svært sein sesong og blomstring. Medium store bær som er lette å plukke.
Kristin: Midtsesong. Store avlinger med middels store bær. God smak. Resistent mot solbærmeldugg. (Norsk sort fra 1990 - kryssning mellom 'Ben Tron' x L I 11/46-85 ('H edda' x E.M.1428/70))
Narve Viking: Midt-/seinsesong. Middels store avlinger med små bær. Motstandsdyktig mot sykdommer og svært velegnet til økologisk dyrkning. Fornyer seg dårlig uten beskjæring (Norsk sort fra 1997 - kryssing mellom 'Ben Tron' x SCRI C2/1/62).
Øjebyn: Tidlig-/ midtsesong. Store avlinger med store bær. God smak. Sterk mot solbærmeldugg, men utsatt for gråskimmel og filtrust (Svensk sort fra 1940).

Skadeinsekter og sykdommer på solbær

Bjørkefrostmåler - Operophtera fagata: Bjørkefrostmåler er utbredt i lavlandet over hele det sørlige Norge og finnes nord til Troms. Den ligner på liten frostmåler, men er langt fra så utbredt som denne. Larvene spiser knopper og blader på mange busker og trær fra tidlig på våren, og noen ganger kan den opptre i ganske store antall. Bjørkefrostmåler har bjørk som sin viktigste vertsplante og kan opptre med masseangrep. Bøk, eik, rogn, alm, er også viktige vertsplanter. Den kan opptre på plomme, eple, kirsebær, hageblåbær og solbær - og kan i Danmark gjøre riktig store innhugg på disse. Dens betydning som skadedyr i Norge er uklar, men det kan være at liten frostmåler feilaktig har fått skyld for endel angrep.

Bladlus - Aphidoidea : Både røtter, stengler, blader, blomster og frukter og bær kan angripes af forskjellige arter. De første symptomene på angrep av bladlus ses ofte som et klistrete og skinnende belegg på bladoversiden, kalt "honningdugg". Dette er bladlusenes sukkerholdige ekskrementer. Samtidig indikerer det at lusene finnes høyere oppe i treet. Sotdugg kan oppstå, som er et sotaktig belegg på bladene forårsaket av forskjellige saprofyttiske konidiesopper som spiser honningduggen. Disse skader ikke plantevevet, men kan hemme fotosyntesen. Bladlusskader ses ofte som krøllede, abnorme skudd, som utvikles som et resultat av direkte suging. Bladlus plasserer seg der er størst konsentrasjon av næring (sukker og aminosyrer), i knopper og på spissen av planteskudd.

Bladlus har mange naturlige fiender, men disse forhindres ofte fra å komme til bladlusene da lusene svært ofte drives eller gjetes av maur. Maurfeller åpner for rovinsekter. Jordekkeplanter som fordriver maur eller bladlus forebygger. Mange naturlige bladlussprayer er effektive, eksempelvis laget av bastard indigo.

Filtrust - Cronartium ribicola: På undersiden av solbærbladene danner filtrust oransje sommersporehoper. Sporene spres med vind og smitter nye blad. Mot slutten av vekstsesongen vokser det fram vintersporer som er sammenvokst i 1-2 mm lange, brune tråder i sporehopene. Ved sterke angrep av filtrust faller bladene av tidligere enn ved normalt bladfall.

Filtrusten trenger vekstskifte med femnåla furu for å gjennomføre sin livssyklus. På steder med angrep i solbær eller andre bærvekster finnes det alltid en eller flere mottakelige trær. Solbær er mest mottakelig, men kvitrips og stikkelsbær er også noe utsatt for filtrust. Rødrips er resistent mot sjukdommen. Fjerning av mottakelige furuarter i nærheten av bærbuskene er det mest effektive tiltaket om det kan gjennomføres. Sembrafuru (P. cembra) og sibirfuru (P. sibirica) er ganske resistente mot filtrust og blir lite angrepet, så det er trolig andre arter furu som er årsaken til eventuelle angrep.

Flekkvingefruktflue - Drosophila suzukii: Denne alvorlige skadegjøreren ble første gang fanget i feller på norsk friland i august 2016. Formerer seg på alle typer myk frukt, deriblant bringebær, bjørnebær, blåbær, jordbær, kirsebær, plommer og druer. Kirsebær og bringebær regnes som særlig attraktive. Skadeomfanget er størst i høstproduksjon av bær. Nibio antar at vinteroverlevelsen i Norge er svært dårlig, men kilder andre steder beskriver den som svært tilpasninsdyktig, også i kaldere strøk.

Grønn løvsnutebille - Phyllobius argentatus: Utbredt i alle fylkene sør for Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Om våren samler voksne biller seg i store mengder i løvtrær for paring. Enkelte år kan de snaugnage løvverket om våren, mens andre år kan skaden være forholdsvis liten.

Grå knoppvikler - Hedya nubiferana: Grå knoppvikler er utbredt i alle fruktstrøk i Norge. Når frukttrærne og bærbusker skyter skudd på våren, kommer viklerlarvene frem og spiser på disse. De vikler typisk bladene sammen. Senere går de på blomstene der de kan gjøre stor skade. Larvene forpupper og blir sommerfugler og legger egg rundt på bladene i juni. Larvene fra disse eggene lager skader på de nær ferdig utviklede fruktene

Viklerlarverne har en del fiender og en hage med mange forskjellige planter og plantemiljøer vil fremme utviklingen og tilstedeværelsen av disse naturlige fiender, særlig viktig er artene av snyltevepser. Fugler, især meiser er vigtige! Om våren kan man se hvordan flere meisefugler vimser rundt i trærne på jakt etter larver.

Gråskimmel - Botrytis cinerea: Soppen er en svak parasitt da den trenger svekket vev eller sår for å infisere. Særlig bær er utsatt, men stengelen kan også bli angrepet av denne soppen. Det er spesielt i tette bestander med overvanning eller i nedbørrike vekstsesonger angrep kan bli omfattende. Smitten overlever mange år i jorda. I bringebær, bjørnebær, stikkelsbær og hageblåbær overvintrer gråskimmel hovedsakelig i årsskudd som hvileknoller, og de utgjør en viktig smittekilde for neste sesong.

Viktige forebyggende tiltak er å unngå for tette plantebestand og gjennomføre god hygiene i kulturen. En bør unngå mekaniske og andre fysiske skader på plantene.

Hvit c - Polygonia c-album: Vanlig på Østlandet og Sørlandet. På Vestlandet og i Trøndelag er arten sjelden. Larven lever på nesle (Urtica), humle, seljearter (Salix), alm og Ribes-arter (hagerips, solbær etc.).

Liten frostmåler - Operopthera brumata: Alle slags løvtrær, inkludert frukttrær og bærbusker er utsatt. Liten frostmåler har svinginger i bestanden med topp hvert 9.-11. år. I de årene det er herjinger kan liten frostmåler føre til store økonomiske tap. Larvene kan renske buskene for blad og blomster og slik redusere avlingene drastisk. De små lysegrønne larvene dukker opp tidlig, gjerne ved knopputspring der de graver seg inn og utholder blad- og blomsterknopper. Ved mindre angrep blir det en mer naturlig uttynning som kan være av det gode. Meisekasser og høy biodiversitet er den beste løsningen mot frostmålere. Limbelter på trærne har vist seg effektivt for å forhindre invasjon, de forhindrer den vingeløse hunnen å komme seg opp i trærne og legge egg.

Ripsglassvinge - Synanthedon tipuliformis: Spredt i Sør-Norge nord til den nordlige delen av Hedmark. Arten er lett å overse, og er sannsynligvis vanligere enn antallet registrerte funn skulle tilsi. Larven lever i margen av kvister på bærbusker i slekten Ribes, f.eks. solbær, rips og stikkelsbær. Sommerfuglen legger egg i jorden rundt vertsplanta. Når egga klekkes kryper larvene litt ned i jorda og borer seg inn i rothalsen på vertsplanta. I løpet av høsten eller våren gnager larven seg inn i skudda og huler ut margen for å lage en forpuppningsgang.

Ripsskuddmøll - Lampronia capitella: Ripsskuddmøll lever på solbær, rips og stikkelsbær, men særlig ripsbusker kan bli ødelagte. Unge larver lever i kart som nødmodner og faller av før tiden. Etter overvintring fortsetter larvene sitt gnag i knopper og unge skudd. Larvene huler ut knoppene eller unge skudd. Boremelet (ekskrementer) skyves ut av knoppene.

Biodiversitet for nyttedyr og fuglekasser bidrar til å begrense bestanden. Særlig bokfink spiser ripsskuddmøll larver.

Solbærbladlus - Hyperomyzus lactucae: Den finnes på solbær og rips, og regnes til skadedyrene siden den reduserer avlingen. De suger ut plantesaft. Resultatet er flekker på bladene. Ofte visner bladet og faller av. Den er ikke blant de vanligste bladlus på solbær og rips. Det er andre arter som er vanligere, som blant annet ripsbladlus (Cryptomyzus ribis) som lager forskjellige røde blærer eller galler med sin suging på blader og skudd.

Skadevirkninger og tiltak som for vanlig bladlus.

Solbærgallmidd - Cecidophyopsis ribis: Solbærgallmidd finnes over hele landet unntatt Troms og Finmark. Sterke angrep er vanligst å finne langs kysten, de er sjeldnere i innlandet. Solbærgallmidd er det alvorligste skadedyret i Ribes. Middene lever i knoppene som svulmer opp, og blir mer eller mindre runde. De åpnes ikke på normal måte, men tørker gradvis inn og visner. Det oppstår nakne partier på greiene. Bladene kan bli deformerte. Symptomene oppdages lettest om våren. Da vandring av gallmiddene og blomstring hos solbær er sammenfallende er det betydelig spredning med pollinerende insekter.

Det ble betydelig reduksjon i spredning av solbærgallmidd etter at statskontrollerte planter kom i handelen. I yrkesdyrking er angrep nå sjeldent. Ved nyplanting er det viktig å bruke planter som er fri for smitte. Varmebehandling av stiklinger vil ta livet av solbærgallmidd.

Solbærgallmygg - Dasineura tetensi: Solbærgallmygg er trolig utbredt over hele landet og finnes bare på solbær. Skadesymptomene er vridde, sammenrullete blad som visner helt eller delvis. Angrep er utbredt, men det går ikke nevneverdig utover avlingen selv om skuddveksten stopper. Det er forskjell i motstandsdyktighet mellom sortene.

Solbærmeldugg - Podosphaera mors-uvae: Ved sterke angrep av solbærmeldugg stopper skuddveksten, og bladene faller av for tidlig. Soppen svekker plantene, slik at avlingsreduksjonen kan bli betydelig.

Dyrking av resistente sorter er et effektivt tiltak. De fleste nyere sorter av solbær og stikkelsbær er resistente mot sykdommen, mens mange eldre sorter er mottakelige. Busker som står i åpent lende og solfylt er lite utsatt. Jorddekking over høyt ugress mellom buskene og over sykt plantemateriale på vinteren er også et svært effektiv mottiltak.

Stor frostmåler - Erannis defoliaria: Larvene lever på ulike løvtrær, inkludert frukttrær og bærbusker. Frostmålerene går helst på eple, mens pære og plomme er minst utsatt. Blader og blomster på hele trær kan bli snauspist enkelte år. Det har vært flere masseutbrudd, særlig på eik i skogområdene langs sørlandet. Der har store skogsområder blitt snauspist. Snauspising påvirker veksten hos trærne. Men den fører sjelden til at trærne dør. Meisekasser og høy biodiversitet er den beste løsningen mot frostmålere.

Sølvglans - Chondrostereum purpureum: Sølvglans forårsakes av parasittsoppen Chondrostereum purpureum, som er en relativt vanlig og svært skadelig sykdom i de fleste fruktartene. Den er spesielt fremtredende i rosefamilien.

Ved angrep av sølvglans blir det hulrom mellom det ytre cellelaget og resten av bladplata. Bladene blir seende matte og litt sølvaktige ut, og beskjærer man infisert grein vil man se en sort marg. Når buskene er i ferd med å dø helt ned, dukkar det opp tett i tett med kjuker oppover som videre blir en smittekilde for andre vekster.

Sølvglans er vanlig på frukttre, spesielt på plomme og moreller, men også eple, pære og kirsebær kan få angrep. Soppen er også registrert på solbær, rips, gran, furu og mange løvtre.

Beskjær infisert materiale med sterilt verktøy for å unngå spredning. Ved kraftigere angrep anbefales nedkjæring av hele trær og busker. Beskjæring av plommer og kirsebær sommerstid anbefales, siden sølvglans ikke sporulerer før på høsten og kan dermed ikke angripe åpne beskjæringssår. Sommerstid er det også mulig å se hvilket materiale som er infisert.

Veksthussnutebille - Otiorhynchus sulcatus Skadedyr på både urteaktige og treaktige planter. På friland i Norge finnes snutebillen i kyststrøk fra Østfold til Nord-Trøndelag. Innendørs finnes den over hele landet. Billen stammer opprinnelig fra Europa, men har blitt spredd til store deler av verden med infisert plantemateriale. De voksne billenes gnag i bladranden har vanligvis liten betydning for plantenes utseende og vekst, men gnagene er karakteristiske og røper om billene er til stede. Larvenes gnag på røttene er derimot av større betydning. Som unge spiser de opp fine planterøtter, som eldre gnager de på grove røtter, rothals og knoller. Plantene svekkes og vil i mange tilfeller dø. I Norge er jordbær og druer på friland særlig utsatt.