Haugmann - Eple
Malus domestica

Blomstergruppe A. Denne sorten har høstetid fra begynnelsen av september i lavereliggende, klimatisk gunstige strøk til betydelig seinere i innlandstrøk. Modningstiden er fra slutten av september. Frukten er holdbar til desember eller lenger ved dyrking i innlandstrøk.

Norsk sort. Utvalgt frøplante fra begynnelsen av 1850-tallet. Den er kommet fram på husmannsplassen Haugen 4-500 m.o.h. over Krøderen under gården Skinnes i Krødsherad. Ole Syvertsen brukte plassen, og sorten ble kalt "Haugmannen" fordi Ole ofte gikk under dette navnet. Genressurssenteret er blitt kontaktet av Oles tippoldebarn som kan fortelle at Ole i følge "familiesagaen" hadde fått eplefrøene tilsendt fra Amerika.
Da det viste seg vanskelig å selge sorten med dette navn, ble den seinere omdøpt til "Edengross". Under dette navnet ble sorten spredd på Østlandet, særlig Hedmark og Buskerud. I dag kalles den Haugmann og er som oftest bare aktuell for marginale strøk i innlandet. Det finnes to røde mutanter av Haugmann. Den med best farge ble funnet hos Odvar Wedøe i Søndre Oppegård i Totenvika i 1968. Frukten er middels stor og flattrykt, avstumpet kjegleformet og med tydelige kanter. Skallet er glatt med glans, og som fullmoden fettet. Eplet har en grønngul til hvitgul grunnfarge med større rødlig solside, med røde punkt og striper. Svak aroma. Lite synlige skallpunkt. De røde mutantene er mer eller mindre dekket av jevn rødfarge. Kjøttet er gulhvitt, middels fast, saftig og mørt med frisk vinsyrlig, søt smak og svak aroma.

Ekstremt hardfør sort, kanskje en av de mer hardføre, som bærer bra utviklet frukt 500 m.o.h. oppover i dalstrøkene på Østlandet. Har tradisjonelt vært den mest vanlige sorten i fjellbygdene, men har noe mindre fruktkvalitet her. I lavereliggende leirjordstrøk modner frukten tidlig og kan noen år spises rett fra treet. Sorten er mindre næringskrevende og lett å dyrke. I høyereliggende strøk må den stå solfullt i varm og lett jord. Treet er kraftigvoksende med først opprett, etter hvert brei krone med hengende greiner. Treet blir middels stort. Det begynner å bære nokså tidlig og siden rikt. Treet har tendens til vekselbæring hvert andre år. Frukten har noe lett for å sprekke på treet. God husholdningsfrukt.

Frukten er svært mottagelig for skurv og gul monilia i lavere strøk og nær kysten, men går relativt fri for soppsykdommer i innlandet. Den virker også å være ganske motstandsdyktig mot frukttrekreft.